Barseltiden

Jeg husker ikke så mye fra de første timene etter fødsel, jeg var jo så utslitt og borte, - ikke i stand til å kjenne så mye på følelsene. Tror jeg sov en del de første timene etter at vi ble trillet tilbake til rom nr. 519, hvor vi lå innlagt den gangen vi hadde mistet Linnea. Nå var vi der inne med en levende baby, som også må ha sovet forresten - i egen seng, vel og merke. 

Jeg husker at jeg sa til pappa Kai at jeg helst ikke ville ha så mye besøk i dag siden jeg var sliten. Hvis noen kom, så fikk de komme en av gangen. Jeg hadde på forhånd lovet min vidunderlige

Kjære Hr. Stork...

Kjære Hr. Stork;

tusen takk skal du ha, for at du brakte oss en liten bror. Og tusen takk skal du ha, for at han får være her på jorden, hos sin mamma og pappa. (Alle foto; Ida Henriette Skoglund. Ikke kopier uten tillatelse.)

Han ligger nå og knegger fornøyd i