Viser innlegg med etiketten Fødselsforløpet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fødselsforløpet. Vis alle innlegg

lørdag 14. april 2012

Kjære Hr. Stork...


Kjære Hr. Stork;
tusen takk skal du ha, for at du brakte oss en liten bror. Og tusen takk skal du ha, for at han får være her på jorden, hos sin mamma og pappa. (Alle foto; Ida Henriette Skoglund. Ikke kopier uten tillatelse.)

Han ligger nå og knegger fornøyd i

mandag 26. mars 2012

Lille pludre min i senga sin! ♥

Lørdag 24. mars kl. 09.15 kom vår lille nydelige Nathaniel til verden (8 timer gammel på dette bildet) ♥ Han veide 3450 gram og var 51 cm lang.

Jeg er herved verdens lykkeligste to-barnsmamma, som fram til i dag har følt meg ganske hjelpesløs og utilstrekkelig pga. intense ryggsmerter og spinalhodepine etter fødselen. Etter et lite (men grusomt) inngrep fra anestesilegene i dag, er jeg mye bedre :)
 

Vel, lille NonStop Nathaniel pludrer hele tiden, både våken og i søvne, så jeg kaller han for det meste for "lille pludre" ♥ Han er så snill og god, - virkelig en ordentlig kosegutt ♥ Jeg er forelska ♥



(Jeg vet at det er skrevet på facebook at han ble født 09.17, men i papirene våre står det nå 09.15, så vet ikke hvor 17 kom ifra , syntes bare det var greit å nevne det).

Kommer tilbake med mer om fødselsopplevelsen siden :)




fredag 23. mars 2012

Dette har skjedd

Sist innlegg på min gravidtråd:

I dag, kl. 16:09:

Uff, regna med at dette kunne ta tid, men ante ikke at det skulle bli på denne måten: Jeg våkna i går kl. 6.00.. Første cytotec ble jo som sagt satt kl. 10.15, det skjedde ikke noe spesielt. Neste cytotec ble satt kl. 14.30 - da fikk jeg meg litt under én times søvn.

Mellom 15.30 og 16.00 begynte jeg å få sammentrekninger, og de satte meg på CTG-registrering. Det virka lovende, men HVIS riene derimot skulle stoppe opp til kl. 20.30, så skulle de sette ny cytotec. Det behøvde de ikke , for riene tok seg opp. I 23-tiden ble de så kraftige og hyppige at jeg fikk smertelindrende bad på en fødestue.

To av jordmødrene virka så sikre på at jeg skulle føde i natt (hun som var på nattevakt og tok seg av oss, var hun som tok imot Linnea, - det var godt å ha henne der igrunn).

I løpet av natten ble riene bare kraftigere, og jeg måtte klamre meg fast i sengen og konsentrere meg om å puste. Jeg benyttet meg av både prekestol,