En liten forkjøla pludregutt ♥

Ja, da har det skjedd; lille stakkars pludregutten vår har pådratt seg en forkjølelse... Dvs. jeg føler at det er min feil, siden jeg ble syk først; hadde det ikke vært for lille Nathaniel, så hadde jeg nok vært mest sengeliggende forrige helg. Jeg forsøkte å vaske hendene godt, og å nyse og hoste en annen vei for å ikke smitte lillingen, men smittet ble han likevel. Det er vel ikke så lett å unngå når man ammer og bærer på babyen hele dagen. Han får i hvert fall styrket immunforsvaret litt nå, og det er jo positivt.

Ja, jeg skal jo innrømme at jeg først ble ganske redd når han begynte å hoste så mye for et par kvelder siden, (fredags-kvelden var det vel?). Jeg var redd han skulle bli alvorlig syk et øyeblikk. Etterhvert gikk det opp for meg at det bare er en liten forkjølelse,

Barnevakt for første gang

Hei igjen.
Nå kommer historien i litt feil rekkefølge (skal datere den slik at den kommer i riktig rekkefølge på bloggen), men kjenner jeg meg selv rett så vil det ta en evighet før jeg publiserer dette innlegget hvis jeg utsetter det til jeg har skrevet den øvrige historien. Så da publiserer jeg det liksågodt med en gang, mens jeg har det i friskt minne, for da kommer det rett fra hjertet ♥

Søndag 13. mai var første gang jeg sendte Nathaniel avgårde til farmoren alene, hun skulle sitte barnevakt noen timer slik at vi fikk litt

Barseltiden

Jeg husker ikke så mye fra de første timene etter fødsel, jeg var jo så utslitt og borte, - ikke i stand til å kjenne så mye på følelsene. Tror jeg sov en del de første timene etter at vi ble trillet tilbake til rom nr. 519, hvor vi lå innlagt den gangen vi hadde mistet Linnea. Nå var vi der inne med en levende baby, som også må ha sovet forresten - i egen seng, vel og merke. 

Jeg husker at jeg sa til pappa Kai at jeg helst ikke ville ha så mye besøk i dag siden jeg var sliten. Hvis noen kom, så fikk de komme en av gangen. Jeg hadde på forhånd lovet min vidunderlige

Kjære Hr. Stork...

Kjære Hr. Stork;

tusen takk skal du ha, for at du brakte oss en liten bror. Og tusen takk skal du ha, for at han får være her på jorden, hos sin mamma og pappa. (Alle foto; Ida Henriette Skoglund. Ikke kopier uten tillatelse.)

Han ligger nå og knegger fornøyd i

Lille pludre min i senga sin! ♥

Lørdag 24. mars kl. 09.15 kom vår lille nydelige Nathaniel til verden (8 timer gammel på dette bildet) ♥ Han veide 3450 gram og var 51 cm lang.

Jeg er herved verdens lykkeligste to-barnsmamma, som fram til i dag har følt meg ganske hjelpesløs og utilstrekkelig pga. intense ryggsmerter og spinalhodepine etter fødselen. Etter et lite (men grusomt) inngrep fra anestesilegene i dag, er jeg mye bedre :)
 
Vel, lille NonStop Nathaniel pludrer hele tiden, både våken og i søvne, så jeg kaller han for det meste for "lille pludre" ♥ Han er så snill og god, - virkelig en ordentlig kosegutt ♥ Jeg er forelska ♥

(Jeg vet at det er skrevet på facebook at han ble født 09.17, men i papirene våre står det nå 09.15, så vet ikke hvor 17 kom ifra , syntes bare det var greit å nevne det).

Kommer tilbake med mer om fødselsopplevelsen siden :)

Dette har skjedd

Sist innlegg på min gravidtråd:

I dag, kl. 16:09:
Uff, regna med at dette kunne ta tid, men ante ikke at det skulle bli på denne måten: Jeg våkna i går kl. 6.00.. Første cytotec ble jo som sagt satt kl. 10.15, det skjedde ikke noe spesielt. Neste cytotec ble satt kl. 14.30 - da fikk jeg meg litt under én times søvn.

Mellom 15.30 og 16.00 begynte jeg å få sammentrekninger, og de satte meg på CTG-registrering. Det virka lovende, men HVIS riene derimot skulle stoppe opp til kl. 20.30, så skulle de sette ny cytotec. Det behøvde de ikke , for riene tok seg opp. I 23-tiden ble de så kraftige og hyppige at jeg fikk smertelindrende bad på en fødestue.

To av jordmødrene virka så sikre på at jeg skulle føde i natt (hun som var på nattevakt og tok seg av oss, var hun som tok imot Linnea, - det var godt å ha henne der igrunn).

I løpet av natten ble riene bare kraftigere, og jeg måtte klamre meg fast i sengen og konsentrere meg om å puste. Jeg benyttet meg av både prekestol,

Supergravid: 37 + 4

Dagen før igangsetting og "supergravid"! (Som min venninne Karoline sier). For en lekker mamma! *kremt*

Har vært i byen nesten hele dagen, det var jo så fantastisk vær. Benyttet anledningen til å handle inn noe påskepynt også, både til Linnea sin hage, og til hjemmet. Blir nok lite anledning til å handle slikt i nærmeste fremtid :)

Sitter forresten akkurat nå med kynnere igjen som kommer med ca. 5 minutters mellomrom, men denne gangen skal jeg ikke satse på at det betyr

Igangsetting i morgen!

Da er jeg her igjen. Nå har jeg begynt å få meg litt bedre døgnrytme, og sola skinner på utsiden og gir meg et lite energikick! Får nesten lyst til å kle på meg sommerklær og dra ut og spise softis og gå i byen sammen med noen, men så varmt er det jo egentlig ikke. Dessuten er ikke kroppen min så glad i å gå akkurat nå, og jeg har ikke akkurat store utvalget av klær enn så lenge ;) Skal nå ta meg en liten tur ut likevel, tenkte jeg. Frisk luft skader ikke!

Er forresten skikkelig vanskelig å finne en god liggestilling om natta, det gjør vondt en eller annen plass uansett. Det beste er nesten å sitte halvt oppreist når jeg skal sove. Vel, jeg får uansett sovet på et vis, - får fortsatt akupunkturbehandling på kvelden, og det roer meg nok veldig ned.

Når det gjelder igangsetting i morgen (tenk, bare et døgn igjen!), så skal det sies at det er med forbehold om at de ikke er underbemannet på sykehuset. De vet jo aldri hvor mange fødsler som inntreffer i løpet av en dag, og hvis

Innlagt på nummer 516...

Siste innlegg fra gravidtråden min på Englesiden, kombinert med noen bilder:

I dag, kl. 09:32: 

Kroppen min lurte meg virkelig. Alt har bare stoppet helt opp nå. Kjente sånn smått noen "rier" (kynnere?) på lørdag, men søndag var de så og si borte. Jeg har liksom bestandig tenkt at når noe skjer, så SKJER det. Det er jo ingen som har fortalt meg at kroppen kan lure en til å tro at fødselen er i gang... 
Så fikk meg jo et kjempenederlag her :/

Fødselstraumer...

Fra min gravidtråd på Englesiden:

I dag, kl. 04:46

Føler meg så rar... sitter her med fødselstraumer, ser for meg min forrige fødsel og sammenligner den med den kommende fødselen... en forhåpentligvis lykkelig fødsel mao... har også sittet og lest i en bok jeg har om fødselsforløpet - pusteøvelser - avslapningsøvelser - div. bedøvelser - hva som skjer når barnet er født osv.... Og for meg er alt dette sterk lesning, begynner å grine for ingenting, så burde kanskje ikke lest så altfor mye, men

TTVTL - Ting Tar Visst Tid Likevel?

Vil først og fremst si tusen takk for alle fine kommentarer og lykkeønskninger, både her og på facebook :) Kopierer nå inn mitt siste innlegg fra gravidtråden min på Englesiden:

I dag, kl. 12.38

Han har nok ikke kommet enda, han ser ut til å ta seg god tid likevel. Slimproppen gikk i morges da, så var inne til en sjekk, men de ville ikke legge meg inn enda, for hun kunne ikke si om det ville starte nå eller om noen dager. på den ene siden sier de at det går fortere for flergangsfødende, på

Til sykehuset i natt?

Siste oppdatering på min gravidtråd:

I dag, kl. 00:21
Kan hende det bærer avgårde til sykehuset allerede i natt!
Jeg har hatt rier i noen timer nå, de kommer med ca. 3 minutters mellomrom. Dvs. jeg kalte det for kynnere en stund, men moren min mente at det måtte være rier... Jeg turte vel ikke helt kalle det for rier selv, vil ikke gi meg selv falske forhåpninger.
Nå sitter jeg imidlertid med følelsen av at lillebror er her innen senest i morgen kveld! Der kommer en ny kraftig ri... 

Noe på gang!

Fra min gravidtråd på Englesiden:


I dag, kl. 14:46:
Alt så bra ut på ultralyd og alle prøver var normale. Det ble målt CTG også. Overlegen undersøkte livmoråpninga, og gjett hva? Noe er på gang!!! :D Hun strippet meg for å provosere fødselen fram fortere, og sa at jeg gjerne måtte komme inn for å føde på lørdag, for da var hun på vakt , også ga hun meg en klem
Er helt i ekstase jeg nå! Ææææh, tenk at det kanskje kan skje noe i helga alt! :D
Er jo ikke sikkert det gjør det da, men jeg har følelsen av at jeg er ferdig til onsdag, om ikke annet! Og hvis ikke noe har skjedd da, avtalte vi igangsetting på torsdag 22. mars! Skal tilbake for en sjekk nå på mandag kl. 10 hvis ingenting har skjedd enda.

Siste oppdateringer på Englesiden

Her kommer siste oppdateringer på gravidtråden min på Englesiden (forbered dere på noen gjentakelser fra mine siste blogginnlegg, jeg orker ikke forandre innholdet i disse oppdateringene fra Englesiden):

I går, kl. 07:26

Får virkelig ikke sove om nettene... delvis pga. plagsom kløe, delvis pga. at jeg springer på do hele tiden, og delvis pga. masse tunge og rastløse tanker. Dette er tredje natta uten søvn - har sovet et par timer på dagen istedet -

Kosekveld

Følte for litt kveldskos etter en psykisk tung dag, så vi bestilte spontant taco-pizza, hvitløksdressing, Cola og nachos fra Peppes Pizza. Ikke noe vi pleier å gjøre egentlig, og ikke at vi har så god råd denne uken, men jeg trengte virkelig avkobling nå. Har ikke hatt annet enn fødsels-tanker i hodet de siste to dagene. Og i kveld begynte jeg å gråte på min kjæres skulder.

De siste dagene har gått kjempetregt, tirsdagen kunne for meg ha vært fredag, - ja, så sakte har det gått. Jeg venter nå bare på ultralydkontrollen på torsdag. Det er jo egentlig ikke lenge til, men akkurat nå føles det som en

Blir litt gal...

Følte for å kopiere inn noen tanker fra gravid-tråden min på Englesiden.

13.03.12, kl. 00:09:

36 + 2 i dag, dvs. 36 + 3 over midnatt. . . og . . Huff, nå er jeg virkelig utålmodig, vil bare ha han ut derifra! Er vel noe med at ved det her tidspunktet i svangerskapet hadde jeg født sist, selv om det var en dødfødsel. . . hun så jo helt ferdig ut, og jeg føler at den lille gutten i magen er helt ferdig nå. . Han virker så klar for verden! Har nesten bare lyst til å gråte meg til igangsetting på neste ultralydkontroll 15. mars hvis ikke noe har skjedd, klarer snart ikke vente mer! Føler jeg blir gal her jeg sitter. . . Har ventet i 2 år nå, og er så altfor nært målet til å klare å slappe ordentlig av. . . i dag har jeg sovet litt midt på dagen og sånn. . . og har bare drømt om og tenkt på fødsel hele dagen, vil bare at noe skal skje. . Trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så her utålmodig! hjelp!! har følt meg deprimert i dag i vente på at noe skal skje snart. Men er jo enda nesten 4 uker til termin. . . 

13.03.12, kl. 19.20:

Har liksom hatt på følelsen at han kan komme av seg selv til før uke 38, men veit ikke om jeg skal stole på intuisjonen min der. Men kanskje. huff, har vært så deppa de to siste dagene, alt står klart nå, og jeg bare venter. . . Føler meg låst fast i en blanding av sorg og lykke som jeg ikke får bearbeidet før lillebror er ute, vil liksom bare gråte og holde han og kose med han. . . Ta innover meg at det faktisk er realitet. Er som om livet er satt på pause akkurat nå, og noen skal trykke på play-knappen ved fødselen. . .

Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente
Og av å tenke på deg. . .

- Fra "Gal av lengsel"

Utålmodighet eller sann fornemmelse?

Etter nok en natt med dårlig søvn, var det en liten kar som sparka meg opp av senga i dag. ♥ Sparkene tok så hardt på mellomgolvet og ribbena at jeg måtte opp av senga for å få han til å snu seg litt.

Kjennes nesten ut som om noe kan skje når som helst nå, føles sånn på kroppen i alle fall. Har begynt å få så kraftige kynnere nå, og i hele natt lå jeg og drømte om ting som skulle få fødselen til å starte. . (ulogiske ting vel og merke, - som at jeg vasket babytøy på nytt igjen og la inntil magen i senga?!). Vel, jeg kan jo ta grundig feil, det er ikke sikkert det skjer noe som helst på lenge enda. Kanskje jeg bare er utålmodig og lei av å vente. . . Huff. . Har jo på en måte venta i 2 år, så når man er så nært målet, er det vel ikke rart. . .

Til slutt vil jeg bare kopiere en liten "frase" fra min facebook-profil, syns det er viktig å dele og formidle budskapet:

Sorg og overlykkelighet...

Ja, jeg sitter oppe i natten. . . Fant en bok om svangerskap og fødsel, - begynte bare å lese om fødsel og da tok jeg til tårene. Jeg så liksom for meg den kommende fødselen, alle skrekkscenarioer osv. . . Samtidig så jeg for meg den lykkelige slutten, og det ble så uvirkelig for meg at jeg trodde ikke på at det skal bli noen lykkelig slutt. . Både sorg og glede/overlykkelighet kom veltende opp i meg. . . Helt merkelig, fikk de samme følelsene da jeg så en fødsel på TV for en tid tilbake. . . Når det er så sterkt og lese om fødsel og se det på TV, lurer jeg på hvordan det skal bli å oppleve en lykkelig fødsel. . . hvis den blir lykkelig? uff, for noen tanker. . .

En spesiell og noe traumatisk dag...

Jeg skriver et lite innlegg i dag også, siden det er en så spesiell dag.


Det som er så spesielt med denne dagen, er at jeg i dag er 35 + 4 på vei. Og som noen av dere kanskje har fått med dere, betyr det at jeg i dag er like langt på vei som jeg var da vakre lille Linnea Aurora sitt bittelille hjerte sluttet å slå inne i magen min.


(For dere som ikke fikk det med dere, så forklarte jeg i forrige innlegg at noen papirer viser at jeg var 35 + 4 på vei, og ikke 35 + 2 da Linnea døde, slik jeg først trodde. Jeg var veldig ivrig på å telle måneder da jeg gikk med Linnea, og ikke uker og dager, slik jeg gjør nå, derfor mistet jeg litt oversikten over nøyaktig hvor langt på vei jeg egentlig var.)


Jeg har bestemt meg for at jeg absolutt ikke skal dusje på denne dagen, uansett hva som skjer. Jeg klarer bare ikke, det går ikke. Sist jeg dusjet da jeg var 35 + 4 på vei, kjente jeg et underlig dump i magen som gjorde meg betenkt og fikk meg til å lure på om jeg i det hele tatt hadde kjent liv den dagen. I to dager gikk jeg før jeg forstod at det virkelig var alvor.

Traumatiske drømmer + jernmangel

Jeg skulle ha oppdatert her tidligere, men har ikke funnet tid og ro til det. Så da skriver jeg nå, - det jeg skulle ha skrevet allerede 1. mars. (Nå blir det mye på en gang.)

Tirsdag 28. februar . . . 

dro jeg på sykehuset for gallesyreprøver og blodprøver. Jeg var så sliten etter å ha slitt med

Noen tanker i "natten"...

Ja, jeg skriver "natten" i gåseøyne, fordi for mange er det jo egentlig tidlig morgen nå. Jeg burde egentlig gitt opp det ærlige forsøket på søvn for flere timer siden, lå og drømte vondt i halvsøvne, lillingen sparket som en gal og huden klødde. Jeg våkna 100% av at jeg lå og ynket meg, så da ga jeg opp. Nå sitter jeg her i morgenkåpe.

Og de tankene jeg sitter med, handler delvis om sorgen og Linnea (noe jeg skal la være å legge ut om her da jeg skrev et innlegg på den andre bloggen for et par dager siden), men også mye om svangerskapet og hormoner.

En serie med bilder ♥

Da er det på tide å legge ut bildene fra lørdagens fotosession. (Bildet til venstre ser ut som et reklamebilde, vi vet det, hehe - men alle som har fulgt bloggen min, ser symbolikken).


Jeg har ikke orket å lage rammer på alle sammen, det er så mye arbeid, så det får bare være. Kan også hende dere syns det er mange bilder som ligner litt for mye, men jeg klarte bare ikke bestemme meg for hvilke jeg likte best . . .

Ellers tok vi noen litt "drøye" bilder som jeg syns er kjempefine og kunstneriske, men som jeg ikke tør å dele. For lite klær liksom .

Studiobilder 25. februar

I dag tok min venninne Viveka gravide/familiebilder av oss i Studio Virkelig (på jobb), med flott assistanse fra redaktøren. 

Søsteren min sminket meg, og vi tok bilder i forskjellig stil og positur, - med diverse rekvisitter og klær.

Ville bare gi dere en forsmak nå, men flere bilder kommer senere. 

Jeg lover dere; der er masse flott, og jeg er kjempefornøyd :)

Verdens sureste lille sitronfjes ♥

I går var vi til 3D-ultralyd. Selv om jeg var litt skeptisk, så ble det en fantastisk opplevelse. Min herlige venninne Karoline var med oss, - hun spurte tidligere om hun kunne, og vi ville med glede ha henne med :) Hun skal være gudmor til lille NonStop, hun er allerede gudmor til Linnea Aurora vår ♥ Vi ønsker nå å glede henne med å bli praksiserende gudmor (forsøker jo å tenke positivt) :)

Se hvor nydelig lillebror er  ♥ Jeg synes virkelig han ligner på storesøsteren. Han har

Miniatyr-babyrom ♥

I forrige innlegg lovte jeg å komme tilbake med bilder fra et "baby-hobby-prosjekt", som jeg kalte det, så her kommer bildene. Vet jeg ikke har vært så flink til å holde det jeg lover, men denne gangen skal jeg hvert fall gjøre det :) Skal prøve å holde de andre løftene mine også! For eksempel har jeg fortsatt et filmklipp på PC-en av magen som "leker sprettball" ♥, - det ble filmet i begynnelsen av januar, men jeg har enda ikke delt det. Nå lover jeg å ordne det i løpet av den nærmeste uken :)

Søt hånd og fot ♥

Her er 3D-bilde fra dagens ultralyd ♥ Det viser en søt hånd og en fot ♥ Jeg tror det må være et bøyd bein nede til høyre, men overlegen forvirret meg med å si noe om panna og hodet på babygutten, så nå skjønner jeg lite. Får ikke det til å stemme :) Det ser for meg ut som om det er beina som ligger i kors, og en liten hånd som nesten tar tak i foten :) Under ultralyden lå han altså på tvers i magen, med hodet på min venstre side og beina på min høyre.

Jeg snakket med overlegen om dette med igangsetting i dag. Hun sa at jeg ikke trengte

Min andre morsdag...

. . . uten noe barn i armene.

Det føles underlig. Jeg er mor, det er min morsdag nummer 2, og jeg har ikke noe barn i armene mine som krever oppmerksomhet. Jeg har en liten englejente i himmelen, og jeg har en sprellende babygutt i magen. Jeg har 2 barn, det er min andre morsdag, og likevel sitter jeg her uten et barn i armene. Det er faktisk veldig rart.

Babyshopping og jordmorkontroll

På lørdag 4. februar tok jeg mot til meg og fikk med kjæresten min på en aldri så "liten" babyshopping. Og det må jeg si var det smarteste jeg har gjort, for jeg føler meg så mye bedre allerede! Uansett hva utfallet av svangerskapet blir, så vil jeg ikke angre på den babyshoppingen, for den gjorde meg så godt, og det blir gode minner å ta vare på. Vi har kjøpt klær og diverse til lille babyen i magen, og det blir hans ting, uansett ♥

Et unødvendig innlegg om en nokså unødvendig dag...

Bortsett fra at lillegull i magen har brukt dagen på å vokse, så har denne dagen vært ganske så lite meningsfylt. Noen vil kanskje mene at den har vært innholdsrik, - og det har den kanskje? - men jeg fikk ikke noe særlig mer enn litt tilfeldig trim og eksemutbrudd ut av dagen.

Tanker om forberedelsene...

Det nærmer seg egentlig nå. Det er bare litt over 2 måneder igjen til termindato 9. april. Og jeg føler vel at jeg ikke har forberedt meg godt nok. Vi hadde jo alt klart sist gang til Linnea skulle komme, da hadde jeg blant annet gått gjennom babytøy, vasket og brettet klær og lagt det på plass i skuffene hennes. 

Nå er alt pakket ut i boden, og jeg må begynne på nytt igjen. Det føles tungt, da jeg vet at mye av det som er der ute er jentetøy og ikke kan brukes til lillebror NonStop. Jeg får meg ikke til å begynne ordentlig, har jo gått

Hodeleie!

I dag er jeg 29 + 3 på vei. Vi var til jordmorkontroll. Jordmor var skråsikker på at lillebror lå i hodeleie nå, og det har jeg mistenkt i noen dager, syntes det var babyrumpa jeg kjente som lå og pressa opp mot ribbeina mine. Hehe. Dessuten har han begynt å sparke mye oppover ♥ Det betyr jo ikke at han ikke kan legge seg i seteleie igjen, men leste på nett at hvis han ligger i hodeleie i uke 30, så er det stor sjanse for at babyen ligger i hodeleie til fødsel Betryggende det da, hvert fall Er i uke 30 på lørdag! Godt og skummelt på én og samme tid, siden det da nærmer seg uke 36 av svangerskapet med stormskritt (det var som sagt da vi mistet Linnea).

Nattens drøm

...var herlig og rar på én og samme tid.


Jeg var gravid i 7ende måned med lille NonStop. Vi var flere folk samlet på et sted - familie for det meste. Jeg satt i en sofa sammen med min kjære og nøt sparkene til den lille gutten i magen, da jeg plutselig kunne åpne magen som en veske. Jeg så først noen søte små bløte føtter som stakk frem på den ene siden, og deretter babyhender og et smilende babyansikt på den andre siden. Da sa jeg til min kjære; "nei, see, vi kan se han! Se så nydelig han er!" Han lå der så fin, og sprellet og smilte og lo, og han var vår. Vi lekte med føttene hans og strøk han over hodet. Plutselig spurte min kjære; "er dette normalt?!" Jeg

Normale gallesyreverdier + ultralyd :)

Nå er jeg i Storfjord igjen, så er ikke like ensom :) Tenkte jeg bare skulle oppdatere litt her.


Jeg var altså til ultralyd i dag (uten min kjære, siden han som sagt er på intensivkurs - han tok forresten teoriprøven i dag, og hadde bare 2 feil, *stolt* :):).


Vel, tilbake til ultralyden; først og fremst vil jeg vise dere ultralydbildene (har ikke scanner her, så blir bare et foto av bildene). Overlegen forsøkte å ta noen nye 3D-bilder av banet, men babyen lå fortsatt med hodet mot ribbena mine og hadde navlesnoren foran ansiktet, så hun fikk ikke de beste bildene, men litt ser man jo, og han ser så nydelig ut ♥

Her ligger han med hånda opp mot ansiktet. For en søt liten hånd ♥ Vet ikke om dere klarer å tyde bildene? Syns han har en søt liten nese også jeg ♥


Overlegen kunne fortelle meg at de siste gallesyreprøvene var normale, så nå

Svangerskapsplager, hormoner og tanker

Nå sitter jeg da her og kjenner den lille sprelle aktivt i magen. Lille Aktivius, som jeg sånn smått har begynt å kalle han :) Det er så aldeles herlig å kjenne de søte sparkene hans! Selv om det gjør vondt av og til - dessuten har han en tendens til å sparke meg i blæra når jeg skal sove, slik at jeg må springe på do hele natta :) Han sparker meg også i blæra når jeg setter meg ned i godstolen for å se på film, slik at jeg igjen må springe på do, midt i filmen. Er visst ikke lov å slappe av her i gården, nei, hehe :)


Hadde egentlig tenkt til å legge ut videoklippet jeg lovet dere i kveld, av lille Aktivius i magen, men det er så sent, og klippet er uredigert (jeg skulle korte det ned så det ikke ble så langtekkelig og kjedelig å se på). Jeg får heller legge det ut siden.


Jeg må jo innrømme at det sjelden virkelig går opp for meg at jeg har en sprell levende guttebaby i magen. Men det har jeg altså, og det gikk virkelig opp for meg et øyeblikk da jeg satt på jobb i dag. Han hadde vært stille en stund der inne i dronninghulen, så en stund "glemte" jeg liksom at jeg var gravid på en måte, at jeg faktisk har en liten en i magen, - at jeg ikke nå bare er én, men to. Jeg er to i én, og det tenker jeg lite over til vanlig.


Så der satt jeg altså, det var rolig i magen og jeg var fordypet i arbeidet. Plutselig kjente jeg noen harde spark som fikk meg til å smile, og da så jeg for meg den lille guttebylten som gjemmer seg der inne. Det er virkelig en gutt der inne, en bitteliten baby. Det er ikke bare en klump som spreller, - det er et

Lillebror er aktiv igjen :)

Nå kommer en oppdatering på søndagskvelden, tenkte at dere fortjente å få vite litt "nytt" :) Har vært lite på datamaskinen i det siste.


Natt til torsdag begynte lillebror i magen å bli mer aktiv igjen, og nå er det tilbake til normalen, med kraftige spark og natteliv i "dronninghulen" :) Det er veldig betryggende. Apropos aktiv baby, så tok pappaen et lite mobilvideoklipp av magen i dag mens babyen sparket kraftig, skal legge den ut når jeg har den selv :) Er ikke sikkert det blir før til helgen, for pappaen har nemlig reist

Mindre liv og røre i magen..

Jeg skulle ha oppdatert for et par dager siden, men jeg har bare ikke orket, ikke vært i psykisk stand til det. Jeg kopierer fra en tråd på forumet Englesiden som jeg er medlem på, for det jeg har skrevet der, sier egentlig alt;


Skrevet 03.01.12, kl. 10.22:

Skal ta gallesyreprøve i dag. Har enda ikke fått snakket med hudlegen, men det lå en rekvisisjon til blodprøver i luka til meg på hudavdelinga. Har fastet over natta for sikkerhets skyld, - ei venninne sa at hun hadde gjort det når hun tok gallesyreprøver ved samme sykehus (UNN).

I går kveld var jeg til en ekstrasjekk på sykehuset. Ble så urolig, for syntes lillebror i magen var så stille. Han bruker å romstrere skikkelig i magen, - en gang i timen eller annen hver time, men han hadde ikke romstrert slik på

Mamma med et savn i hjertet

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal forklare dette . . . Jeg kan jo gå rett på sak:


Hvordan er man mamma med et savn i hjertet? Angsten dukker opp iblant. Det å ha ansvar for et annet bittelite liv, virker så mye større nå etter at vi mistet vår lille Linnea Aurora. Da jeg gikk gravid med Linnea, var jeg bare spent og gledet meg til å innta morsrollen. Jeg følte meg så klar. Nå er det mer skremmende, - jeg føler meg kanskje mer klar enn noen gang nå, men det er allikevel skremmende. Kanskje nettopp på grunn av sorgen over den som ikke er her. 

I det ene øyeblikket gleder jeg meg til fødsel, og å få et levende barn i armene (om alt går bra denne gangen), men når jeg så tenker videre, kommer angsten. Hva skjer så? Hvordan vil det bli? Må jeg da slutte å sørge? Late som ingenting? Må jeg "glemme" det som var, det som skulle vært? Kommer jeg til å elske dette barnet like høyt? Kommer det til å føle seg verdsatt? Han blir jo