Forhøyet gallesyrenivå i blodet..

Kopierer teksten jeg publiserte på et forum, orker ikke skrive dette noe annerledes;


Fikk brev i dag fra hudlegen (hun har ikke fått tak i meg per tlf.), om at blodprøvene jeg tok 19. desember var fine, bortsett fra den som ble sendt til Rikshospitalet for sjekk av gallesyrenivå i blodet... Har litt for høyt gallesyrenivå, skriver hun. Skal få innkalling til ny sjekk ved føden snarest. Regner med at jeg får tettere oppfølging nå, med overvåking av fosteret og gallesyrenivå.

Dette var jo ikke noe gøy å få brev om... Tenk om det utvikler seg til kolestase.. Har kost meg med svangerskapet i julen, men nå ble jeg redd, med tanke på alt jeg vet om kolestase.. Og at de ikke kan si noe om hvem som er mest utsatt for plutselig fosterdød i denne forbindelse. Selv om jeg går på medisiner som skal redusere gallesyrenivå/symptomer, så er det ikke påvist at det hindrer plutselig fosterdød...

Dessuten er jeg forvirra; jeg trodde gallesyreprøver skulle tas fastende, men jeg var jo ikke fastende da jeg tok den sist? Tenkte ikke på det der og da, men kom på det etter jeg hadde dratt fra sykehuset. Nå skal jeg ta nye prøver, men hun skriver fortsatt ingenting om at jeg må faste før prøvene? Skjønner ikke??

Så begynner jeg å lure; hadde jeg dette sist gang, ble det ikke oppdaget? Var det derfor Linnea døde? Kan ikke skjønne det, det burde jo blitt oppdaget. Tror til og med jeg ble testet rundt uke 30 pga. mye kløe.

Uff, to ganger dette svangerskapet har jeg drømt at jeg mister barnet i ca. 6. mnd eller noe... Var sanndrømt sist, vil ikke være det nå..

Hudlegen var forresten gått fra jobb da jeg ringte, hun skulle få beskjeden om å ringe meg på mandag. Hun har sannsynligvis forsøkt å nå meg på feil tlf.nr..

Nå håper jeg bare at dette går bra, og at gallesyrenivået ikke øker. Vet at risikoen for plutselig fosterdød er liten, men jeg har tross alt opplevd det før... Vil ikke oppleve det igjen. Tror ikke jeg hadde taklet det.

Linker om intrahepatisk svangerskapskolestase:

• Mer eller mindre på legespråk: http://tidsskriftet.no/article/1569853
• Mer forståelig for oss som ikke kan legespråk: http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/gallestase-i-svangerskap-29861.html

God jul og godt nyttår!

På bildet: Julemagen på julaften i uke 25 ♥ 

Dette innlegget kommer litt i "seineste" laget, men har ikke hatt ork til å skrive noe særlig i det siste.
I julen har vi altså vært hos min mamma. Det har vært koselig og avslappende. Før vi dro innover, slet jeg en del med hodepine og skallebank, men tror det kom mye av stress, for har hatt mindre hodepine etter at jeg kom hit inn. Hodepinen har på sitt vis minnet om migrene - jeg reagerer på lys og lyder, har vondt i øynene. Har kommet fram til at det må komme av en kombinasjon av bihule-og bekken/rygg/nakke-plager. Etter jul er jeg sykemeldt 50%.

Lillingen i magen sparker hardere og hardere, og spesielt mye om natten. Bekkenplagene varierer fra dag til dag. Begynner hos manuellterapeut i januar.

Det går mot et nytt år. Enda et år uten vår vesle Linnea Aurora. Men vi har henne med oss i hjertene våre. Ordnet julehylle til henne i år også, - ettersom julekvelden gikk, ble det flere engler og pynt på hyllen, derfor er den ganske full på bildet :) (Klikk på "les mer" for å se bilde.)

Jordmortime 20.12.11

I dag, 21. desember 2011, er jeg 24 uker og 4 dager på vei, - noe som for meg virket helt fjernt da jeg testet positiv den 4. august. Tidlig regnet jeg meg fram til at jeg skulle være 25 uker på vei mot jul, men forstod ikke helt at det skulle bli virkelighet. Antok at det verste kunne skje når som helst. At håpet skulle forsvinne igjen.


Men nå er jeg altså 24 + 4 på vei. Tiden går veldig sakte nå, teller dag for dag og håper det skal gå fort fram mot april, og at spiren skal holde seg i magen til da, frisk og fin med et bankende hjerte. Han later til å trives der inne nå i hvert fall, i dronninghulen, som min kjære kalte det tidligere i kveld (mens vi så på Jul i Blåfjell :) ).


Hehe, da vi var hos jordmor i går, og hun skulle lytte til hjertelyden, sparket lillingen til doppleren i protest. "Det trengs ikke, her er alt i orden," var det som om han ville si. Lille vakre gutten vår ♥


Alt så ut til å være i orden så langt. Ingenting unormalt. Har fått en del bekkenplager nå, og ryggen verker som besatt time ut og time inn. Jeg har fått en enorm hodepine. Jordmor mener det kan henge sammen med

Ernæringsråd

Nå har jeg vært hos ernæringsfysiolog og blitt inspirert til å spise :)
Det vil si, jeg var der for å få hjelp i matveien (pga. alle mine allergier og intoleranser). Hun kunne vel egentlig ikke fortelle meg så mye jeg ikke visste fra før av, - som forventet, - men hun var veldig hyggelig. Vi satte opp en oversikt over hva jeg kan spise, og hva som inneholder proteiner og karbohydrater. Jeg fikk i hvert fall oppskrift på hjemmelagete knekkebrød og gryterett som jeg tåler. Dessuten fikk jeg et hefte om smoothies, og beskjed

Vente, vente, vente...

Tiden går plutselig så utrolig sakte. Jeg gjør ikke annet enn å vente nå, dagene snegler seg framover. Lørdag; uke 23. Søndag; uke 23 + 1 en dag. Mandag: uke 23 + 2. I dag: Uke 23 + 3...

Dere kan kalle meg så utålmodig dere bare vil, det er ikke det dette handler om. Det handler mer om at jeg enda har 16 uker og 4 dager igjen til termin, som er litt under halve svangerskapet, og jeg vet ikke en gang om det vil vente noen premie i den andre enden. Kanskje vil dette også ende i en ny gravstøtte, det kan man aldri vite . . .

Jeg vil bare at dette skal gå fort, jeg skulle ønske barnet kunne vokse seg fullbåren på bare noen dager nå. Jeg vil holde han i armene mine. Tenker ikke på annet, nesten. Men nei, ikke før i begynnelsen av april skal jeg holde han i armene mine, og ikke vet jeg om dette går bra en gang. Jeg kommer ikke til å klare å gå helt til termin, kommer til å bli for psykisk nedbrutt til det. Skulle

I kveldstimene

Innlegg skrevet 04.12.11, men av en eller annen grunn ikke blitt publisert.

Jeg kom nettopp på denne drømmen, som jeg hadde før vi var til ultralyd og fikk vite at det er en gutt jeg har i magen min. En sår og vakker drøm:

 "I kveldstimene kommer en stolt pappa og en søt liten gutt inn på soverommet mens jeg ligger våken på hodeputen. 'Kryp opp i sengen til mamma,' sier pappa. Den lille pene guttungen smiler, - et stort lykkelig smil -, før han hopper opp i sengen og kryper inn under dyna, ved siden av mammaen sin. Jeg stryker han på hodet, mammas lille perfekte gutt.

- Jeg våkner til følelsen av at det skal ligge

Bekkenløsning

Ja, da var bekkenløsningen virkelig i gang. Jeg tror i hvert fall det, - jeg hadde ikke bekkenløsning da jeg gikk med Linnea, men nå har jeg smerter i korsryggen og i nærheten av hoftene som jeg ikke kjenner igjen fra forrige svangerskap. Så det må nok være bekkenløsning, - det er verst når jeg går og står. Kjenner det lite når jeg sitter i ro. Så jeg skal nok klare å jobbe en stund til, - jeg sitter jo foran en PC på jobb, så da slipper jeg å gå så mye. 

Nå sparker den lille villstyringen i magen ♥ Han er så flink til å vise mamman og pappan sin at han er der ♥ Det er veldig betryggende. 

Tok noen nye magebilder i går, men de får komme senere. Det er ikke jeg som har dem :)

Christmas "give-away" 2011! ♥

Ville bare dele dette her, i anledning julen og i forbindelse med min kunstblogg Aurora Galleri, som jeg opprettet i begynnelsen av mars, i forsøk på å gjøre noe nytt. Bloggen fikk navnet sitt til ære for lille Linnea Aurora vår ♥


Har dessverre ikke vært så veldig aktiv kunstblogger, men skal prøve å gjøre noe større utav det etterhvert. Har bare vært så mye annet å tenke på. Tror det tar seg opp den dagen jeg får mitt eget atelier også, for da blir det lettere å jobbe med kunst.


Nå vel, her er innlegget jeg vil dele med dere:

Christmas "give-away" 2011! ♥

Jeg gir bort denne alven (30 x 40 cm akrylbilde m/ dekorperler og strukturpasta i sølv)!


Alt du trenger å gjøre er å klikke deg inn på denne facebook-siden , like bildet og dele det videre med dine venner! Jeg vil ta kontakt med vinneren over melding på facebook. Vinneren trekkes søndag 11. desember! :)

Ha en god adventstid, alle sammen!

Gårsdagens ultralyd

Var på ultralyd i går, det var godt å se babyen igjen (fikk ingen bilder denne gangen). Selv om jeg kjenner mye liv nå, oppdaget jeg fort at det fortsatt er en del bevegelser jeg ikke kjenner. Små og lette bevegelser, vel og merke. 

Atter en gang hadde jordmora problemer med å ta mål av den lille oksen i magen fordi han rørte seg sånn, - ja, jeg syns han er en liten okse, nemlig. Han er så aktiv og sterk, sparker utrolig hardt, noen ganger  gjør det nesten vondt. 

Jeg er forundret over hvor godt jeg faktisk kjenner liv allerede. Da jeg gikk med Linnea kjente jeg ikke noe særlig før mellom uke 25 og 30 en gang, - husker ikke nøyaktig når det ble tydelig. Som jordmora sier, så er livmora

Jordmordkontrollen, redsler og lengsler

Jordmorkontrollen 29. nov 2011: Alt lot til å være normalt, jeg har gått opp nesten 3 kg på en måned, og det er bra. Ved forrige kontroll for en måned siden, hadde jeg ikke gått opp noen ting. En stund før jeg ble gravid, veide jeg 57 kg, men for en måned siden veide jeg 54, så jordmor virka litt bekymra for at jeg ikke gikk opp i vekt en stund.

Utover det, så snakket vi litt om psyken min. I hele går gikk jeg nemlig med en ekstrem gråtetrang. Holdt på å gråte hele tiden, uten noen spesiell grunn eller trigger. Nå er det jo normalt å gråte uten grunn mens man er gravid, men i samtaler med andre, så har jeg kommet fram til at jeg kanskje har en del undertrykkete følelser som gjør at noen dager bare er ekstremt tunge. Jeg

Halvveis i dag, ett-årsdag for begravelsen i morgen...

I dag er jeg halvveis i svangerskapet. Det er liksom en slags milepæl. Neste milepæl er uke 24, når fosteret anses levedyktig hvis det blir født da. Leser at fosteret kan anses levedyktig allerede i uke 22, men har hørt at de kun går inn for å redde liv etter uke 24? Husker jeg rett? På babyverden står det i alle fall at de minste barna som har overlevd for tidlig fødsel ble født i uke 23... Noe forvirret, men men...


Så i dag er jeg altså halvveis i svangerskapet, og i morgen er det et år siden siste gang jeg så min Linnea. I morgen, 23. november, er nemlig ett-årsdagen for begravelsen... Det er tøft å tenke på. Hadde en litt vanskelig morgen, tok til tårene. Jeg forstod ikke dette i morges mens jeg enda lå i senga, men kanskje

Snart halvveis!

På tirsdag er jeg halvveis i svangerskapet allerede ♥ Tenk det . . . Ville egentlig bare dele noen bilder av magen som min kjære og jeg tok i dag. 

Syntes nesten magen har krympet jeg? Sikkert babyen som har lagt seg annerledes ♥

Også vil jeg bare minne dere på gårsdagens innlegg: BIDRA TIL VÅR DATTERS GRAVSTEN? :)

Kontonummeret er fortsatt:

4740 13 02537

. . . for de som ønsker å bidra, 

husk at; hver krone teller :)

TUSEN TAKK! :)

Føler meg nesten litt "frekk" som ber om økonomisk støtte via Internett, men med den økonomien vi har (i etableringsfasen og alt), så ser jeg meg dessverre nødt . . . De som bidrar kan jo se på det som en pengegave. Føler jeg må takke alle som bidrar på en eller annen måte . . . Men hvordan?

BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN? :)

Vi har fått tilsendt faktura på gravstenen til Linnea Aurora nå, og for å klare å dekke utgiftene har jeg opprettet et arrangement på facebook. Det er rett og slett en kronerulling, og du kan bidra med den summen du vil.


Du finner arrangementet her:
BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN


Arrangement-tekst:

I november 2010 gjennomgikk vi den tragiske opplevelsen å miste vår egen etterlengtede baby (les gjerne om det på min blogg: http://fikk-mistet.blogspot.com/ ). Gravstenen hennes (bildet) er nå på plass, men da vår økonomi ikke strekker til for å betale den, ser vi oss nødt til å opprette dette arrangementet.


Hvis 843 mennesker bidrar med kr 20,- hver, har vi til sammen klart å dekke gravstenen til vår vakre lille babydatter Linnea Aurora som hviler på Elverhøy barnegravlund i Tromsø.


Sett ditt bidrag inn på konto: 4740 13 02537

Dette er helt frivillig (og det er frivillig hvilken sum du eventuelt setter inn, hver krone teller!), og vi ville blitt utrolige glade for ditt bidrag!


Inviter gjerne dine venner til arrangementet!


På forhånd; tusen takk!

Uke 19 + 3, og ultralydbilder

Nå har jeg ikke oppdatert på en stund, så dette kan bli litt langt.

Etter ultralydtermin, er jeg i dag 19 uker og 3 dager på vei (18.11.11). Magebildene ble tatt på søndagen, 13. november, etter ett-årsmarkeringen til vår kjære lille Linnea Aurora ♥ Det ble forresten en vakker minnesmarkering. Jeg kommer til å skrive om det og legge ut litt film på min andre blogg etterhvert.

Litt om den ordinære ultralyden som var for en uke siden, 9. november (dagen før ett-årsdagen for dødsbudskapet. . .): 

Vi kom til en ukjent jordmor, jeg trodde jeg skulle til den samme overlegen som jeg har gått til hele tiden, men fikk beskjed om at jordmor var mer "kompetent" til den ordinære undersøkelsen. Det gikk jo forsåvidt greit, men hun visste ikke at vi hadde fått en dødfødt jente i fjor, så jeg måtte fortelle det...

  
Alt lot til å være i orden med lille NonStop i magen. Min kjære nevnte noe om kjønnet, og jordmor sa straks, fort og enkelt: "Nei, det hær e en gutt,". Jeg klarte ikke si noe, klarte ikke smile, og forsøkte heller å skjule tårene. Og jeg følte meg så dårlig som reagerte med lyst til å gråte fordi det ikke var en jente.

Jeg gråt ikke der og da. Min kjære smilte og lo, og jeg følte meg så elendig som ikke klarte å føle ekte glede. 

Ultralydbilder og tegn på liv ♥

Aller først litt korrektur:
Da jeg var hos jordmor forrige gang, sa hun at i følge min foreløpige termin (menstermin) skulle jeg være nøyaktig 17 uker på vei på tirsdag. Jeg har vanligvis telt lørdager som hele uker, men da må jeg altså telle tirsdager. I dag skal jeg altså være 17 uker og 4 dager på vei i følge menstermin, og ikke 18 uker som jeg "normalt" ville ha trodd.

Jeg skrev dessuten en feil tidligere - det var ikke onsdag vi skulle til fødelege, men torsdag 3. november (altså torsdagen som var :) 

Jeg ble først forvirret over om det skulle være

Jordmorkontrollen, og noen vanskelige tanker

I går var jeg til jordmor - litt surr med timesystemet hennes, så det ble en rask sjekk. Først og fremst er det viktig å si at hun fant hjertelyden ganske kjapt, og hjerterytmen var normal :) Jeg veide omtrent det samme som for en måned siden, og ellers virket alt normalt så langt. Så det var en betryggende kontroll i hvert fall, dere aner ikke hvor lettet jeg blir hver gang de finner livstegn i magen min :) 

Jeg føler fortsatt at ting har "stoppet" litt opp. Merker ikke så mye forandringer i kroppen, og kjenner ikke så tydelig liv, men jeg vet jo at det skjer noe der. Jeg har forsøkt å glede meg over det nye vidunderet i magen, og jeg syns jeg klarte det ganske godt den første tiden, men de siste par ukene så har den gleden på en måte svunnet litt hen. Jeg klarer ikke glede meg på

Tung i hodet i dag

I dag føler jeg meg helt kjørt, rett og slett. Det er ikke mye jeg har fått utrettet i dag, men jeg har tross alt vært på jobb, deretter sykehuset (prata med sosionom og sykehusprest ang. minnestund på ett-årsdagen til Linnea), en unødvendig tur på jordmorsenteret (da det viste seg at jeg hadde tatt feil av hvilken dato det var i dag, og at jeg ikke har time før i morgen), for så å hente PC-en min på jobb, og etter det igjen finne ut at det var et kvarter til bussen gikk slik at jeg rakk å kjøpe gravlys i butikken. Mye fram og tilbake med andre ord. Og enda hadde jeg tenkt meg opp til graven i dag, og kanskje være med å male de nye lokalene til Gatemagasinet Virkelig (hvor jeg jobber).


Føler ikke at jeg har overskudd igjen nå. Og av en eller annen grunn ble jeg skikkelig nedfor av noen kjælerotter som en venn av kjæresten min gikk med i hetta si i byen i dag. Kjæresten fikk holde rottene og de begynte så klart å gjøre fra seg på armen hans, noe som bød meg skikkelig imot, - sikkert fordi jeg har en dårlig dag fra før i dag. Normalt sett ville jeg ikke blitt så nedfor av noe sånt?? Dessuten holdt jeg på å miste 3-4 busser i dag, ikke gøy. 

Men det som virkelig gjorde meg nedfor, var å lese avisoverskriftene. Mennesker er gale, - tenk å lage skrekkscene ut av en halloween-fest?? Drap? Jeg får meg ikke til å tro det. Etter å ha lest overskriftene, har jeg knapt fått

17 uker + 1 dag på vei

Nå er jeg altså 17 uker og 1 dag på vei, og leser på babyverden sine nettsider at babyen snart begynner å høre, - noe så fantastisk ♥ Forresten syns jeg magen har krympet igjen. Hrmf . . . Det er sikkert ikke noe galt, for i følge babyverden ser det ut til at fosteret vokser litt saktere nå.


Har fått litt smerter i mellomgolvet. Mamma tror det er muskelsmerter forårsaket av bl.a. mye hikke - først var jeg nesten redd jeg hadde fått en liten brist i ribbena, men det virker veldig usannsynlig (heldigvis).

Skal til jordmor i morgen, og lege på onsdag. Den 9. nov har vi ordinær ultralyd. Grugleder meg, for da får vi kanskje vite kjønnet. Dessuten vil det være nesten akkurat et år siden vi var til den grusomme ultralyden i fjor, som fant sted 10. nov . . .


Og ja, jeg vil bare fortelle kort at gravstenen til datteren vår har kommet opp, den ble så perfekt at jeg begynte å gråte da jeg så den ♥ Slik ser den ut (og den ser enda finere ut i virkeligheten - klikk på "les mer" for å se flere bilder):

Gravidebilder uke 15 + 4

Ville bare vise dere noen nye bilder av den voksende babymagen, jeg :)
Ja, dere hørte riktig; voksende babymagen :D I løpet av bare en uke, har den nemlig blitt en del større. For bare en uke siden følte jeg meg jo nesten slank fortsatt, i forhold til hva jeg gjør nå. Buksene begynner å bli trange å ha på, så snart må jeg gå over til gravidebuksene mine igjen. Litt deilig følelse igrunn, for da vet jeg at det skjer forandringer i magen :)
I morgen er jeg 16 uker på vei, det er utrolig! Bare 4 uker, så er jeg halvveis :)
Syns ukene går så utrolig fort! (Klikk på "les mer" for flere bilder)

Etterlyser lykt fra Nille med sommerfugl-dekorasjon!!!

Oppdatert, 19.10.11: Det har ordnet seg med lykten!! Tusen takk til alle fantastiske mennesker der ute som har hjulpet til! Det settes utrolig stoor pris på! :) 


Dette er et viktig innlegg :)


I sommer kjøpte jeg nemlig et par lykter fra Nille til graven, dessverre var jeg så teit å kjøpe to forskjellige, - tenkte det kunne se bra ut, men det gjorde det

Rundet 15 uker!

Siden jeg fikk beskjed hos jordmor om å følge den ordinære terminen, så skal jeg ha rundet 15 uker i går. Det er helt herlig å tenke at jeg er såpass langt, for om bare 5 uker er jeg halvveis. Tiden går utrolig fort, det føles som om jeg nettopp testet positivt. Jeg håper alt vil gå bra framover. Ingen komplikasjoner, det er det siste jeg ønsker.

Av symptomer så har jeg litt kynnere og dogåing. Jeg kjente ikke kynnere i forrige svangerskap, men en jordmor jeg var hos sa at det var helt vanlig å merke flere symptomer i nytt svangerskap fordi livmora allerede var utvidet, og kroppen kjente igjen symptomene.
Vel, det var stortsett det jeg hadde å skrive om svangerskapet.

Jeg håper mange der ute var med å tenne lys for englebarna i går den 15. oktober. Det føles så utrolig viktig å få den bølgen av lys til å gå over verden. Og for at det skal gå, må flest mulig bidra.

Ellers kan jeg jo si at vi enda venter på gravstenen til Linnea, og det tar så fryktelig lang tid. For oss er det viktig at den står der før merkedagene våre begynner den 8nde november. For det var antakelig den dagen hun døde, det er jeg overbevist om . . .

"En bølge av levende lys"

Jeg deler denne med dere. Håper så mange som mulig vil delta, og kopier gjerne videre.


Til ettertanke for foster-og spedbarnsdød:



15. oktober er dagen til minne for alle foster og spedbarn som ikke fikk vokse opp, og denne dagen går det en bølge av lys over hele verden. Tanken er at alle skal tenne et lys kl. 1900 og la det brenne i minst en time. Om dette blir gjort over hele verden, i alle tidssoner, vil det gå en bølge av lys over verden som varer i 24 timer.


Those we have lost!


Those we have lost don't go away,
they are around us every day.
Unseen,unheard,yet always there.
Forever loved,forever dear...

Film fra ultralyd 10.10.11

På mandag var vi altså til ultralyd for tredje gang. Og vet dere hva? Jeg har virkelig en liten turner i magen! Det var ikke feil av meg og pappaen og kalle den lille for "lille NonStop" (det har vi gjort en liten stund nå, - jeg har hatt følelsen av at det blir en aktiv en, og jeg har visst rett!). Lille nonstop svømte rundt i magen og snudde og vendte seg så jordmor knapt klarte å ta noen mål. Og hun sa at et så aktivt barn som regel var friskt :D


Her er en film som pappaen filmet med mobilen sin under ultralyden, etter å ha spurt jordmor om tillatelse (den er originalt 12 minutter lang, men jeg har kortet den ned, - noe som var veldig vanskelig! Derfor kan den virke litt lang).





Jeg har lest litt om 3D/4D-ultralyd på nettet, og vurderer å bestille en time. Da

Ekstrasjekk lørdag 08.10.11

Var til ultralyd på lørdag, ble litt vel overnervøs for kløen jeg hadde (har fått blemmer og kløe rundt omkring på kroppen, og også i hender og på føtter). Følte på meg at det kunne være svangerskapskløe, for det oppførte seg ikke som den vanlige eksemen. Jeg snakket litt med mamma (som har hatt svangerskapsforgiftning), som mente at jeg burde kontakte føden straks. 

Jeg gikk også inn på nettet og leste litt om svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning, - og siden jeg hadde fått blemmer i hendene, fant jeg det beste å ringe føden. På nettet stod det ingenting om at

Gravidebilder uke 12 + 6

Min søster tok noen gravidebilder av meg da jeg var 12 uker og 6 dager på vei. Hun stod for sminking av en type barnslig sol midt på magen min (hun har så mange ideer :) Må jo si at jeg følte det var litt merkelig å ha en gigantisk sol på meg, - det ble vanskelig å posere med magen, men resultatene ble jo ikke så aller verst, og jeg syns de har et budskap - dessuten føler jeg at solen ikke var en så dum idé siden magen ikke er så aaaltfor stor enda :)

PS: Magen ser jo flat ut når jeg ligger, og strekkmerkene fra forrige svangerskap gir liksom en slags effekt til sola, synes jeg :)

På venterommet

Vi kommer inn på venterommet. En litt eldre og forventningsfull kvinne sitter der sammen med sin mann. Kvinnen sender meg et varmt smil. Jeg lurer på hva hun mener med det. «Gratulerer med ditt første svangerskap?» Klarer ikke smile tilbake.

Det gjør vondt. Ja, jeg vet at jeg er ung, men det føles ikke slik. Jeg føler meg gammel i sinnet. Jeg har opplevd for mye, er for gammel for alderen.

Jeg setter meg ned i stolen vis-a-vis kvinnen med det varme smilet. Ser på henne et øyeblikk, hun smiler til meg igjen. Jeg responderer ikke, og ser heller ned i fanget. Slutt å være så lykkelig, tenker jeg.

Hun skulle bare visst hvem jeg er, hva jeg har opplevd. Jeg er mamma fra før, ikke kom her og tro noe annet. Har hun vært innom og lest bloggen min, mon tro? Uten å vite hvem hun sitter og smiler til? Har du lest min ulykkelige historie, og sitter nå og smiler til en du tror er en annen?

12 uker!

Sitter våken i natten jeg, følte for å oppdatere litt.


Først og fremst; i dag er jeg 12 uker på vei. Det er virkelig betryggende, for da har jeg passert den mest risikable perioden. Jeg vet jo at det kan skje noe galt når som helst, men jeg forsøker å være positiv, og ønsker av hele mitt hjerte at dette skal gå bra. Skal til ultralyd på mandag allerede, tror det er det som kalles "psykososialt team" - jordmor henvendte oss til det. Det er en form for samtaleterapi i svangerskapet etter en dødfødsel. Tross i at det heter "team" kommer det bare til å være jordmor, kjæresten og meg der, tror jeg.


Jeg er veldig glad om dagen, men kan få et og annet utbrudd (er vel litt

Ultralydbilder + info om parabener

Her kommer ultralydbildene fra første ultralyd, 13.09.11 (10 uker og 3 dager på vei). De 2 første er 3D-bilder, og de 3 siste vanlige ultralydbilder. Du ser best på 3D-bildene :) Bilde nr. 2 var egentlig veldig mye klarere på selve ultralyden enn utskriften, men der ser du altså nurket ovenifra og ned :) Tenk at denne skapningen ikke er mer enn i underkant 4 cm lang . . . Så mye kan man altså se på en så tidlig ultralyd, jeg er overbegeistret :D 
Trodde jeg bare skulle få se en liten klump omtrent, men her fikk man se armer og ben og hjertet som slo :)


Da vi skulle avslutte ultralyden, sa forresten jordmor "så flink du var å vise deg frem til mamman og pappan din!" Jeg fikk en klump i halsen da hun sa det, det var nydelig sagt ♥

Første ultralyd

Jeg skulle egentlig legge ut dette innlegget med ultralydbilder, men siden det tydeligvis tar tid å få scanneren opp å gå, så skal jeg publisere det nå, - ultralydbildene får komme senere. 

Skrevet 14. september 2011:

I går, 13nde september, var jeg til min første ultralyd i mitt andre svangerskap. Og jeg kan si dere så mye som at det var helt fantastisk !  Min kjære var med og opplevde det hele.

Første jordmorkontroll...

. . . var egentlig litt merkelig, siden jeg fikk time hos feil jordmor. 

Jeg har nemlig fått anbefaling om en veldig god jordmor, og ba om å få time hos henne. Jeg er likevel usikker på om det blir riktig av meg å gå til en annen enn hun som tok imot Linnea min. Jeg tenker at det kanskje blir lettere å gå til en som var tilstede under dødfødselen, men det får tiden vise. Jeg kan jo alltids bytte. 

Siden jeg nå kom til feil jordmor, ble det enda mer innviklet. Saken var at jeg

Orker ikke forberedelsene

Jeg merker at jeg ikke orker å høre snakk om forberedelser til barnet skal komme enda. Det er så utrolig vanskelig. Hele meg oser av nervøsitet og motstridende følelser når noen nevner det, tør ikke planlegge noe. Alle snakker jo som om det er en selvfølge at dette skal gå bra, men det er slettes ingen selvfølge. Jeg tar heller forberedelsene som de kommer, forberedelser må jeg gjøre uansett.

Når det gjelder å finne ny leilighet for å bo større når babyen kommer, har jeg motstridende følelser der også. Tenk om vi ødelegger nok en leilighet med enda en sorg? Jeg føler ikke for å ha en baby der vi bor nå, etter det som har skjedd. Det sitter for mye vondt der, og det blir unaturlig. Det blir nesten en slags

I dårlig form

Ville bare oppdatere om formen min om dagen: Psykisk har jeg det faktisk veldig bra, men ellers er jeg i veldig dårlig form. Kan ikke huske at jeg var i så dårlig form sist gang jeg var gravid - men hver graviditet er jo forskjellig, som de sier. Jeg er altså konstant forkjøla (en god porsjon forkjølelse), trøtt og sliten. Eksemen har blusset opp, og ingenting av kremer virker noe særlig, så

Et avbrekk

Nå er jeg i Storfjord hos min familie. Trengte en pause fra bylivet og maset og den trange leiligheten, - og jeg merker hvor mye lettere og avslappet jeg føler meg her inne. Det er så mye mer pusterom og frihet. Det er dessuten godt å se familien igjen, for jeg ser de så lite. Merker hvor mye jeg trenger folk rundt meg, flere å snakke med. I byen blir jeg mye alene, bortsett fra at kjæresten er der.


Da jeg kom hit på fredag, var min kjære med, men han dro tilbake til byen i morges da han hadde ting å gjøre. Jeg har ingen spesifikk avtale før 1. sept - noe som egentlig er litt godt, for da slipper jeg å stresse tilbake til byen. Det ble dessuten så tungt for meg med alt styret med NAV-søknader osv.  nå da jeg er hormonell, så jeg trengte en pause. Har vært litt deprimert i det siste, så

Er jeg gravid??

Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg at det vokser noe i magen min enda, ikke på samme måte som forrige gang jeg gikk gravid i hvert fall. Da gikk jeg rundt og undret meg hele tiden over hvordan noe levende kunne vokse inne i magen min, hvor rart det egentlig var å tenke på. Jeg syntes det var koselig og spennende, og lurte på hvordan det ville bli å få mage, 
- og når ville det begynne å vises at jeg var gravid?

Nå går jeg rundt og bare ønsker og ønsker at alt skal gå bra. Håper at tiden fram til jeg vil kjenne spark, skal gå fort og smertefritt. Jeg tror jeg vil føle meg litt tryggere når jeg kan kjenne liv i magen, selv om jeg fortsatt kommer til å være kjemperedd. For nå vet jeg at det kan gå galt når som helst i svangerskapet, ikke bare de 12 første ukene. 

Jeg vet også at det kan gå galt etter svangerskapet. Jeg er redd for at det

Jeg er ikke angstfylt...

. . . selv om jeg tidligere skrev dette innlegget: "HJELP, NOEN?" hvor jeg ber om hjelp til å forstå legespråk, og søker viten om infeksjoner m.m. under svangerskap. 

Først må jeg påpeke at dette ikke er rettet mot noen, det er mest for å "forebygge" framtidige unødvendige bekymringer fra mine lesere (og jeg håper virkelig ikke at dette virker mot sin hensikt - for det virker som om ting jeg skriver, har en tendens til å gjøre det) ;


Det er flere som har uttrykt bekymring på vegne av dette innlegget ("HJELP, NOEN?"), og jeg skjønner at dere bare mener det godt, men som nevnt mange ganger før, så har jeg veldig stor selvinnsikt, og er klar over alt av faktorer i henhold til humøret under graviditeten. I teksten under, tar jeg utgangspunkt i en melding jeg skrev til en venninne av meg, for jeg føler at det sier veldig mye om mine tanker;

Tanker fra en gravid englemamma

Jeg låner denne listen fra bloggen om vesle Engelen Ingrid Louise. De er skrevet av en annen englemamma, som nok har truffet tankene til alle gravide englemammaer på en prikk . Derfor publiserer jeg den her, for den er så beskrivende, og viser at også andre englemammaer har det på samme måte. Dersom det skulle være noe problem at jeg lånte denne listen, vennligst gi meg beskjed :)

• Vær så snill, ikke lov meg at dette skal gå bra- jeg vet at det ikke alltid gjør det. Si du håper at dette skal gå bra- det gjør jeg også . . .
  
• Ikke si at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted-når jeg vet at

Oppkasttrang

Nå fikk jeg nettopp min første ordentlige oppkasttrang under dette svangerskapet. Jeg måtte springe og sette meg foran do, bare for sikkerhetsskyld. Jeg klarte ikke å kaste ordentlig opp, det klarte jeg heller ikke sist gang jeg gikk gravid. Bortsett fra de 3 gangene etter overståtte 3 verste måneder, men det tror jeg hadde sammenheng med at jeg var syk og hostet til jeg fikk brekninger. Så sånn sett var jeg heldig da.


Grunnen til at jeg oppdaterer om hver minste lille ting under mitt nye

Åpent for kommentarer :)

Sånn, nå er det åpent for at ALLE kan kommentere på denne bloggen, inkludert anonyme, og ikke bare registrerte brukere! Glemte å ordne innstillingen da jeg opprettet bloggen.

HJELP, NOEN?

På bildet ser dere vår kjære vakre Linnea Aurora sin nydelige lille fot ♥

Nå sitter jeg her og googler forskjellige årsaker til fosterdød , noe som kanskje ikke er så lurt av meg da jeg kjenner angsten bre seg i kroppen . Grunnen til at jeg gjør dette , er at jeg vil forsikre meg om at jeg får alle de nødvendige prøver . Jeg lurte også på om jeg skulle be om rutinemessige prøver , for å være sikker på at jeg ikke fikk en eller annen infeksjon eller noe underveis i svangerskapet som kan påvirke fosteret . Men dette virker jo noe komplisert, og når det gjelder f.eks. GBS-infeksjon, så er det visst ikke anbefalt at man tar

Tok prøver i dag

Jeg vil begynne med å gratulere min kjære venninne Ingvild-Sofie med en herlig liten jente, som ble født tirsdag 9 . august kl. 08.53. Ingvild sitt lillegull er faktisk noe mindre enn min lille Linnea Aurora ble, Linnea var 48 cm lang og veide 2642 gram. Da min venninnes lillegull kom til verden, var hun 47cm lang og veide 2450g. Tenk så liten, også så nydelig! ♥

I dag var jeg altså på legekontoret og tok noen prøver. Jeg trodde de skulle ta noen ekstra prøver, siden jeg er i et "risikosvangerskap", men de tok tydeligvis

Førstegangskontrollen

Nå har jeg altså opprettet denne nye bloggen, og da er det på tide å skrive om førstegangskontrollen. Det var altså på tirsdag 09. august, kl. 14.00, at jeg dro til min første svangerskapskontroll etter en dødfødsel, faktisk hele 9 måneder senere. Det er et helt svangerskap siden vi mistet Linnea, jeg kan ikke la være å tenke på det! Dersom jeg hadde blitt gravid igjen med en gang, og alt hadde gått bra, ville jeg snart hatt en levende bylt i armene, men istedet har det tatt så lang tid. Jeg skal uansett være takknemlig for at jeg i det hele tatt ble gravid igjen, det er ikke alle som får den sjansen overhodet... Og andre bruker kanskje flere år på å få barn, så sånn sett er ikke 9 måneder lenge allikevel. Jeg må bare velge å prise meg selv lykkelig! For jeg ER jo det!


Jeg må innrømme at jeg hadde veldig blandede følelser på veien til kontrollen. Følte meg helt uforberedt. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å be

Et nytt håp

Skrevet: 
Natt til tirsdag 09 . 08 . 2011


Dette er et forkortet innlegg av det originale som ligger på min andre blogg: Det vi fikk og mistet - som likevel ga oss noe: Kunngjøring - Nytt håp


Hei, alle sammen. Nå skal jeg fortelle dere noe som har brent på tungen den siste uken. Hvis dere synes jeg har virket overfølsom den siste tiden, så er nok grunnen den at jeg er gravid igjen (!), og at hormonene allerede herjer i kroppen min. Jeg er fæl til å kjefte nå, og veldig sensitiv. Gråter for ingenting. Jeg opplevde å få noen sårende kommentarer på min andre blogg før jeg offentliggjorde graviditeten. Det gikk veldig utover humøret de to påfølgende dagene. Jeg forsøker å holde på gladfølelsen, gleden over å være gravid , forsøker å tenke positive tanker. Derfor vil jeg først og fremst be dere ta hensyn til min situasjon framover, for jeg vil ikke risikere å spontanabortere fordi jeg overreagerer for en filleting. Ting kan misoppfattes veldig over Internett, det har jeg erfart.


Å si at jeg kan spontanabortere fordi jeg hisser meg opp for noe over Internett, kan for dere kanskje virke noe overilt, men saken er at jeg er utrolig nervøs allerede i svangerskapet. Jeg har tross alt mistet en gang før, må dere huske på. Jeg er redd for å bli så deprimert på grunn av sorg og dårlig