mandag 29. august 2011

I dårlig form

Ville bare oppdatere om formen min om dagen: Psykisk har jeg det faktisk veldig bra, men ellers er jeg i veldig dårlig form. Kan ikke huske at jeg var i så dårlig form sist gang jeg var gravid - men hver graviditet er jo forskjellig, som de sier. Jeg er altså konstant forkjøla (en god porsjon forkjølelse), trøtt og sliten. Eksemen har blusset opp, og ingenting av kremer virker noe særlig, så

mandag 22. august 2011

Et avbrekk

Nå er jeg i Storfjord hos min familie. Trengte en pause fra bylivet og maset og den trange leiligheten, - og jeg merker hvor mye lettere og avslappet jeg føler meg her inne. Det er så mye mer pusterom og frihet. Det er dessuten godt å se familien igjen, for jeg ser de så lite. Merker hvor mye jeg trenger folk rundt meg, flere å snakke med. I byen blir jeg mye alene, bortsett fra at kjæresten er der.


Da jeg kom hit på fredag, var min kjære med, men han dro tilbake til byen i morges da han hadde ting å gjøre. Jeg har ingen spesifikk avtale før 1. sept - noe som egentlig er litt godt, for da slipper jeg å stresse tilbake til byen. Det ble dessuten så tungt for meg med alt styret med NAV-søknader osv.  nå da jeg er hormonell, så jeg trengte en pause. Har vært litt deprimert i det siste, så

tirsdag 16. august 2011

Er jeg gravid??

Jeg tror ikke det har gått helt opp for meg at det vokser noe i magen min enda, ikke på samme måte som forrige gang jeg gikk gravid i hvert fall. Da gikk jeg rundt og undret meg hele tiden over hvordan noe levende kunne vokse inne i magen min, hvor rart det egentlig var å tenke på. Jeg syntes det var koselig og spennende, og lurte på hvordan det ville bli å få mage, 
- og når ville det begynne å vises at jeg var gravid?

Nå går jeg rundt og bare ønsker og ønsker at alt skal gå bra. Håper at tiden fram til jeg vil kjenne spark, skal gå fort og smertefritt. Jeg tror jeg vil føle meg litt tryggere når jeg kan kjenne liv i magen, selv om jeg fortsatt kommer til å være kjemperedd. For nå vet jeg at det kan gå galt når som helst i svangerskapet, ikke bare de 12 første ukene. 

Jeg vet også at det kan gå galt etter svangerskapet. Jeg er redd for at det

søndag 14. august 2011

Jeg er ikke angstfylt...

. . . selv om jeg tidligere skrev dette innlegget: "HJELP, NOEN?" hvor jeg ber om hjelp til å forstå legespråk, og søker viten om infeksjoner m.m. under svangerskap. 

Først må jeg påpeke at dette ikke er rettet mot noen, det er mest for å "forebygge" framtidige unødvendige bekymringer fra mine lesere (og jeg håper virkelig ikke at dette virker mot sin hensikt - for det virker som om ting jeg skriver, har en tendens til å gjøre det) ;


Det er flere som har uttrykt bekymring på vegne av dette innlegget ("HJELP, NOEN?"), og jeg skjønner at dere bare mener det godt, men som nevnt mange ganger før, så har jeg veldig stor selvinnsikt, og er klar over alt av faktorer i henhold til humøret under graviditeten. I teksten under, tar jeg utgangspunkt i en melding jeg skrev til en venninne av meg, for jeg føler at det sier veldig mye om mine tanker;

Tanker fra en gravid englemamma

Jeg låner denne listen fra bloggen om vesle Engelen Ingrid Louise. De er skrevet av en annen englemamma, som nok har truffet tankene til alle gravide englemammaer på en prikk . Derfor publiserer jeg den her, for den er så beskrivende, og viser at også andre englemammaer har det på samme måte. Dersom det skulle være noe problem at jeg lånte denne listen, vennligst gi meg beskjed :)


  • Vær så snill, ikke lov meg at dette skal gå bra- jeg vet at det ikke alltid gjør det. Si du håper at dette skal gå bra- det gjør jeg også . . .
  • Ikke si at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted-når jeg vet at

lørdag 13. august 2011

Oppkasttrang

Nå fikk jeg nettopp min første ordentlige oppkasttrang under dette svangerskapet. Jeg måtte springe og sette meg foran do, bare for sikkerhetsskyld. Jeg klarte ikke å kaste ordentlig opp, det klarte jeg heller ikke sist gang jeg gikk gravid. Bortsett fra de 3 gangene etter overståtte 3 verste måneder, men det tror jeg hadde sammenheng med at jeg var syk og hostet til jeg fikk brekninger. Så sånn sett var jeg heldig da.


Grunnen til at jeg oppdaterer om hver minste lille ting under mitt nye

Åpent for kommentarer :)

Sånn, nå er det åpent for at ALLE kan kommentere på denne bloggen, inkludert anonyme, og ikke bare registrerte brukere! Glemte å ordne innstillingen da jeg opprettet bloggen.


HJELP, NOEN?

På bildet ser dere vår kjære vakre Linnea Aurora sin nydelige lille fot

Nå sitter jeg her og googler forskjellige årsaker til fosterdød , noe som kanskje ikke er så lurt av meg da jeg kjenner angsten bre seg i kroppen . Grunnen til at jeg gjør dette , er at jeg vil forsikre meg om at jeg får alle de nødvendige prøver . Jeg lurte også på om jeg skulle be om rutinemessige prøver , for å være sikker på at jeg ikke fikk en eller annen infeksjon eller noe underveis i svangerskapet som kan påvirke fosteret . Men dette virker jo noe komplisert, og når det gjelder f.eks. GBS-infeksjon, så er det visst ikke anbefalt at man tar

fredag 12. august 2011

Tok prøver i dag

Jeg vil begynne med å gratulere min kjære venninne Ingvild-Sofie med en herlig liten jente, som ble født tirsdag 9 . august kl. 08.53. Ingvild sitt lillegull er faktisk noe mindre enn min lille Linnea Aurora ble, Linnea var 48 cm lang og veide 2642 gram. Da min venninnes lillegull kom til verden, var hun 47cm lang og veide 2450g. Tenk så liten, også så nydelig!

I dag var jeg altså på legekontoret og tok noen prøver. Jeg trodde de skulle ta noen ekstra prøver, siden jeg er i et "risikosvangerskap", men de tok tydeligvis

torsdag 11. august 2011

Førstegangskontrollen

Nå har jeg altså opprettet denne nye bloggen, og da er det på tide å skrive om førstegangskontrollen. Det var altså på tirsdag 09. august, kl. 14.00, at jeg dro til min første svangerskapskontroll etter en dødfødsel, faktisk hele 9 måneder senere. Det er et helt svangerskap siden vi mistet Linnea, jeg kan ikke la være å tenke på det! Dersom jeg hadde blitt gravid igjen med en gang, og alt hadde gått bra, ville jeg snart hatt en levende bylt i armene, men istedet har det tatt så lang tid. Jeg skal uansett være takknemlig for at jeg i det hele tatt ble gravid igjen, det er ikke alle som får den sjansen overhodet... Og andre bruker kanskje flere år på å få barn, så sånn sett er ikke 9 måneder lenge allikevel. Jeg må bare velge å prise meg selv lykkelig! For jeg ER jo det!


Jeg må innrømme at jeg hadde veldig blandede følelser på veien til kontrollen. Følte meg helt uforberedt. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å be

Et nytt håp



Skrevet: 
Natt til tirsdag 09 . 08 . 2011


Dette er et forkortet innlegg av det originale som ligger på min andre blogg: Det vi fikk og mistet - som likevel ga oss noe: Kunngjøring - Nytt håp


Hei, alle sammen. Nå skal jeg fortelle dere noe som har brent på tungen den siste uken. Hvis dere synes jeg har virket overfølsom den siste tiden, så er nok grunnen den at jeg er gravid igjen (!), og at hormonene allerede herjer i kroppen min. Jeg er fæl til å kjefte nå, og veldig sensitiv. Gråter for ingenting. Jeg opplevde å få noen sårende kommentarer på min andre blogg før jeg offentliggjorde graviditeten. Det gikk veldig utover humøret de to påfølgende dagene. Jeg forsøker å holde på gladfølelsen, gleden over å være gravid , forsøker å tenke positive tanker. Derfor vil jeg først og fremst be dere ta hensyn til min situasjon framover, for jeg vil ikke risikere å spontanabortere fordi jeg overreagerer for en filleting. Ting kan misoppfattes veldig over Internett, det har jeg erfart.


Å si at jeg kan spontanabortere fordi jeg hisser meg opp for noe over Internett, kan for dere kanskje virke noe overilt, men saken er at jeg er utrolig nervøs allerede i svangerskapet. Jeg har tross alt mistet en gang før, må dere huske på. Jeg er redd for å bli så deprimert på grunn av sorg og dårlig