fredag 30. desember 2011

Forhøyet gallesyrenivå i blodet..

Kopierer teksten jeg publiserte på et forum, orker ikke skrive dette noe annerledes;


Fikk brev i dag fra hudlegen (hun har ikke fått tak i meg per tlf.), om at blodprøvene jeg tok 19. desember var fine, bortsett fra den som ble sendt til Rikshospitalet for sjekk av gallesyrenivå i blodet... Har litt for høyt gallesyrenivå, skriver hun. Skal få innkalling til ny sjekk ved føden snarest. Regner med at jeg får tettere oppfølging nå, med overvåking av fosteret og gallesyrenivå.

Dette var jo ikke noe gøy å få brev om... Tenk om det utvikler seg til kolestase.. Har kost meg med svangerskapet i julen, men nå ble jeg redd, med tanke på alt jeg vet om kolestase.. Og at de ikke kan si noe om hvem som er mest utsatt for plutselig fosterdød i denne forbindelse. Selv om jeg går på medisiner som skal redusere gallesyrenivå/symptomer, så er det ikke påvist at det hindrer plutselig fosterdød...

Dessuten er jeg forvirra; jeg trodde gallesyreprøver skulle tas fastende, men jeg var jo ikke fastende da jeg tok den sist? Tenkte ikke på det der og da, men kom på det etter jeg hadde dratt fra sykehuset. Nå skal jeg ta nye prøver, men hun skriver fortsatt ingenting om at jeg må faste før prøvene? Skjønner ikke??

Så begynner jeg å lure; hadde jeg dette sist gang, ble det ikke oppdaget? Var det derfor Linnea døde? Kan ikke skjønne det, det burde jo blitt oppdaget. Tror til og med jeg ble testet rundt uke 30 pga. mye kløe.

Uff, to ganger dette svangerskapet har jeg drømt at jeg mister barnet i ca. 6. mnd eller noe... Var sanndrømt sist, vil ikke være det nå..

Hudlegen var forresten gått fra jobb da jeg ringte, hun skulle få beskjeden om å ringe meg på mandag. Hun har sannsynligvis forsøkt å nå meg på feil tlf.nr..


Nå håper jeg bare at dette går bra, og at gallesyrenivået ikke øker. Vet at risikoen for plutselig fosterdød er liten, men jeg har tross alt opplevd det før... Vil ikke oppleve det igjen. Tror ikke jeg hadde taklet det.

Linker om intrahepatisk svangerskapskolestase:

torsdag 29. desember 2011

God jul og godt nyttår!

På bildet: Julemagen på julaften i uke 25  

Dette innlegget kommer litt i "seineste" laget, men har ikke hatt ork til å skrive noe særlig i det siste.
I julen har vi altså vært hos min mamma. Det har vært koselig og avslappende. Før vi dro innover, slet jeg en del med hodepine og skallebank, men tror det kom mye av stress, for har hatt mindre hodepine etter at jeg kom hit inn. Hodepinen har på sitt vis minnet om migrene - jeg reagerer på lys og lyder, har vondt i øynene. Har kommet fram til at det må komme av en kombinasjon av bihule-og bekken/rygg/nakke-plager. Etter jul er jeg sykemeldt 50%.

Lillingen i magen sparker hardere og hardere, og spesielt mye om natten. Bekkenplagene varierer fra dag til dag. Begynner hos manuellterapeut i januar.

Det går mot et nytt år. Enda et år uten vår vesle Linnea Aurora. Men vi har henne med oss i hjertene våre. Ordnet julehylle til henne i år også, - ettersom julekvelden gikk, ble det flere engler og pynt på hyllen, derfor er den ganske full på bildet :) (Klikk på "les mer" for å se bilde.)

onsdag 21. desember 2011

Jordmortime 20.12.11

I dag, 21. desember 2011, er jeg 24 uker og 4 dager på vei, - noe som for meg virket helt fjernt da jeg testet positiv den 4. august. Tidlig regnet jeg meg fram til at jeg skulle være 25 uker på vei mot jul, men forstod ikke helt at det skulle bli virkelighet. Antok at det verste kunne skje når som helst. At håpet skulle forsvinne igjen.


Men nå er jeg altså 24 + 4 på vei. Tiden går veldig sakte nå, teller dag for dag og håper det skal gå fort fram mot april, og at spiren skal holde seg i magen til da, frisk og fin med et bankende hjerte. Han later til å trives der inne nå i hvert fall, i dronninghulen, som min kjære kalte det tidligere i kveld (mens vi så på Jul i Blåfjell :) ).


Hehe, da vi var hos jordmor i går, og hun skulle lytte til hjertelyden, sparket lillingen til doppleren i protest. "Det trengs ikke, her er alt i orden," var det som om han ville si. Lille vakre gutten vår


Alt så ut til å være i orden så langt. Ingenting unormalt. Har fått en del bekkenplager nå, og ryggen verker som besatt time ut og time inn. Jeg har fått en enorm hodepine. Jordmor mener det kan henge sammen med

torsdag 15. desember 2011

Ernæringsråd

Nå har jeg vært hos ernæringsfysiolog og blitt inspirert til å spise :)
Det vil si, jeg var der for å få hjelp i matveien (pga. alle mine allergier og intoleranser). Hun kunne vel egentlig ikke fortelle meg så mye jeg ikke visste fra før av, - som forventet, - men hun var veldig hyggelig. Vi satte opp en oversikt over hva jeg kan spise, og hva som inneholder proteiner og karbohydrater. Jeg fikk i hvert fall oppskrift på hjemmelagete knekkebrød og gryterett som jeg tåler. Dessuten fikk jeg et hefte om smoothies, og beskjed

tirsdag 13. desember 2011

Vente, vente, vente...

Tiden går plutselig så utrolig sakte. Jeg gjør ikke annet enn å vente nå, dagene snegler seg framover. Lørdag; uke 23. Søndag; uke 23 + 1 en dag. Mandag: uke 23 + 2. I dag: Uke 23 + 3...

Dere kan kalle meg så utålmodig dere bare vil, det er ikke det dette handler om. Det handler mer om at jeg enda har 16 uker og 4 dager igjen til termin, som er litt under halve svangerskapet, og jeg vet ikke en gang om det vil vente noen premie i den andre enden. Kanskje vil dette også ende i en ny gravstøtte, det kan man aldri vite . . .

Jeg vil bare at dette skal gå fort, jeg skulle ønske barnet kunne vokse seg fullbåren på bare noen dager nå. Jeg vil holde han i armene mine. Tenker ikke på annet, nesten. Men nei, ikke før i begynnelsen av april skal jeg holde han i armene mine, og ikke vet jeg om dette går bra en gang. Jeg kommer ikke til å klare å gå helt til termin, kommer til å bli for psykisk nedbrutt til det. Skulle

søndag 4. desember 2011

I kveldstimene

Innlegg skrevet 04.12.11, men av en eller annen grunn ikke blitt publisert.

Jeg kom nettopp på denne drømmen, som jeg hadde før vi var til ultralyd og fikk vite at det er en gutt jeg har i magen min. En sår og vakker drøm:

 "I kveldstimene kommer en stolt pappa og en søt liten gutt inn på soverommet mens jeg ligger våken på hodeputen. 'Kryp opp i sengen til mamma,' sier pappa. Den lille pene guttungen smiler, - et stort lykkelig smil -, før han hopper opp i sengen og kryper inn under dyna, ved siden av mammaen sin. Jeg stryker han på hodet, mammas lille perfekte gutt.

- Jeg våkner til følelsen av at det skal ligge

Bekkenløsning

Ja, da var bekkenløsningen virkelig i gang. Jeg tror i hvert fall det, - jeg hadde ikke bekkenløsning da jeg gikk med Linnea, men nå har jeg smerter i korsryggen og i nærheten av hoftene som jeg ikke kjenner igjen fra forrige svangerskap. Så det må nok være bekkenløsning, - det er verst når jeg går og står. Kjenner det lite når jeg sitter i ro. Så jeg skal nok klare å jobbe en stund til, - jeg sitter jo foran en PC på jobb, så da slipper jeg å gå så mye. 

Nå sparker den lille villstyringen i magen ♥ Han er så flink til å vise mamman og pappan sin at han er der ♥ Det er veldig betryggende. 

Tok noen nye magebilder i går, men de får komme senere. Det er ikke jeg som har dem :)

fredag 2. desember 2011

Christmas "give-away" 2011! ♥

Ville bare dele dette her, i anledning julen og i forbindelse med min kunstblogg Aurora Galleri, som jeg opprettet i begynnelsen av mars, i forsøk på å gjøre noe nytt. Bloggen fikk navnet sitt til ære for lille Linnea Aurora vår ♥


Har dessverre ikke vært så veldig aktiv kunstblogger, men skal prøve å gjøre noe større utav det etterhvert. Har bare vært så mye annet å tenke på. Tror det tar seg opp den dagen jeg får mitt eget atelier også, for da blir det lettere å jobbe med kunst.


Nå vel, her er innlegget jeg vil dele med dere:

Christmas "give-away" 2011! ♥

Jeg gir bort denne alven (30 x 40 cm akrylbilde m/ dekorperler og strukturpasta i sølv)!


Alt du trenger å gjøre er å klikke deg inn på denne facebook-siden , like bildet og dele det videre med dine venner! Jeg vil ta kontakt med vinneren over melding på facebook. Vinneren trekkes søndag 11. desember! :)


Ha en god adventstid, alle sammen!


Gårsdagens ultralyd

Var på ultralyd i går, det var godt å se babyen igjen (fikk ingen bilder denne gangen). Selv om jeg kjenner mye liv nå, oppdaget jeg fort at det fortsatt er en del bevegelser jeg ikke kjenner. Små og lette bevegelser, vel og merke. 

Atter en gang hadde jordmora problemer med å ta mål av den lille oksen i magen fordi han rørte seg sånn, - ja, jeg syns han er en liten okse, nemlig. Han er så aktiv og sterk, sparker utrolig hardt, noen ganger  gjør det nesten vondt. 

Jeg er forundret over hvor godt jeg faktisk kjenner liv allerede. Da jeg gikk med Linnea kjente jeg ikke noe særlig før mellom uke 25 og 30 en gang, - husker ikke nøyaktig når det ble tydelig. Som jordmora sier, så er livmora