Dette har skjedd

Sist innlegg på min gravidtråd:

I dag, kl. 16:09:
Uff, regna med at dette kunne ta tid, men ante ikke at det skulle bli på denne måten: Jeg våkna i går kl. 6.00.. Første cytotec ble jo som sagt satt kl. 10.15, det skjedde ikke noe spesielt. Neste cytotec ble satt kl. 14.30 - da fikk jeg meg litt under én times søvn.

Mellom 15.30 og 16.00 begynte jeg å få sammentrekninger, og de satte meg på CTG-registrering. Det virka lovende, men HVIS riene derimot skulle stoppe opp til kl. 20.30, så skulle de sette ny cytotec. Det behøvde de ikke , for riene tok seg opp. I 23-tiden ble de så kraftige og hyppige at jeg fikk smertelindrende bad på en fødestue.

To av jordmødrene virka så sikre på at jeg skulle føde i natt (hun som var på nattevakt og tok seg av oss, var hun som tok imot Linnea, - det var godt å ha henne der igrunn).

I løpet av natten ble riene bare kraftigere, og jeg måtte klamre meg fast i sengen og konsentrere meg om å puste. Jeg benyttet meg av både prekestol, badekaret, saccosekk og fødesengen, - ingenting føltes bra nok. Fikk satt avslappende akupunktur i hodet, og i korsryggen for å lindre ryggsmerter (sistnevnte akupunkturnåler kunne også fremkalle rier, og gjøre at jeg fikk fortere åpning). Sprang forresten ofte på do også, - drakk mye vann og saft med is, fikk i meg litt frukt og cornflakes. Kom mye utflod når jeg gikk på do, spesielt etter å ha sittet i karet.


Jeg fikk tanker om at nå kommer kanskje lillebror snart, fikk bilder i hodet av alt som ville skje når han kom ut, og det ble så sterkt at jeg nesten begynte å grine. Der og da bestemte jeg meg for å fokusere på å puste og å ikke tenke, for jeg trengte ikke bruke energien på å grine nå.


Så ble klokka 5.00 i morges og jordmor sa at kanskje det ikke var fødselsrier jeg hadde likevel, men modningsrier/irritasjonsrier etter cytotec. I 6-7 tiden begynte de imidlertid å dabbe av, og jeg kunne puste mer normalt. Riene var jo der fortsatt, og alle liggestillinger gjorde vondt, men jeg klarte da å sove litt. Sov fram til kl. 9 (våkna noen ganger med rier innimellom). Når jeg da gikk på do, var det litt blod i utfloden, og jeg fikk forhåpninger om at jeg kanskje hadde fått åpning. Ble så undersøkt, og det var dessverre ingen åpning. Ny CTG-registrering, riene kom fortsatt jevnlig, men ikke like kraftig. Noe som resulterte i at jeg ble ført tilbake til rommet vårt. De så ingen hensikt å benytte fødestua mer siden riene hadde dabba sånn av..Og morgenvakta mente at kroppen min antakelig ikke er helt klar for fødsel enda, og ikke lillebror heller. Han stortrives inni der, mener jordmødrene. De har sikkert rett.


Med dårlig matlyst , fikk jeg i meg litt frokost. Barnefaren hadde halvsovet litt i en lenestol inne på fødestua i natt, og jeg lot han få låne senga for å hvile ryggen sin ordentlig - jeg orka ikke ligge i senga likevel, fant ikke noen god liggestilling. Men i 11-tiden bestemte jeg meg for å prøve å legge meg ved siden av han, og av en eller annen grunn lå jeg kjempegodt der, så jeg sovnet. Sov fram til kl.14, og da hadde riene så og si stoppet.


Nå har vi avtalt å sette ny cytotec, siden sammentrekningene er så svake og ujevne, men det er en risiko for at jeg går gjennom det samme smertehelvetet igjen uten at det skjer noe mer, også stopper det opp (frustrerende). På den annen side kan jeg gå i fødsel. Det er uansett større sjans for at jeg går i fødsel om de setter ny cytotec enn hvis jeg hvis jeg venter på åpning slik at de kan ta fostervannet, - siden kroppen egentlig ikke er klar enda, kan det jo bare stoppe helt opp, - har jo ikke termin før om 2 uker. I morges ville de jo ikke sette cytotec i tilfelle riene tok seg opp av seg selv, for hvis de satte cytotec da, kunne jeg få styrtrier, og det kunne bli tøft for babyen. Og det vil jo ingen.