En liten forkjøla pludregutt ♥

Ja, da har det skjedd; lille stakkars pludregutten vår har pådratt seg en forkjølelse... Dvs. jeg føler at det er min feil, siden jeg ble syk først; hadde det ikke vært for lille Nathaniel, så hadde jeg nok vært mest sengeliggende forrige helg. Jeg forsøkte å vaske hendene godt, og å nyse og hoste en annen vei for å ikke smitte lillingen, men smittet ble han likevel. Det er vel ikke så lett å unngå når man ammer og bærer på babyen hele dagen. Han får i hvert fall styrket immunforsvaret litt nå, og det er jo positivt.

Ja, jeg skal jo innrømme at jeg først ble ganske redd når han begynte å hoste så mye for et par kvelder siden, (fredags-kvelden var det vel?). Jeg var redd han skulle bli alvorlig syk et øyeblikk. Etterhvert gikk det opp for meg at det bare er en liten forkjølelse, og at han kommer seg gjennom det. Han var rød rundt øynene, sår og tett i nesen og hadde bittelitt feber morgenen etter at hosten begynte; tempen lå på 37,9. (Da jeg målte tempen tidligere, før han faktisk ble syk, så lå den på 36,7, - jeg anser altså det som normaltemperatur hos han.) Da tempen fortsatt lå på 37,9 senere på dagen, kjøpte moren min febernedsettende til han. - Ja, gudskjelov at jeg er inne hos foreldrene mine akkurat nå, har feiret 17. mai her (som var veldig hyggelig forresten, skal skrive et innlegg om det senere). Tanken var å reise hjem igjen i løpet av helgen, men da Nathaniel ble syk, fant jeg det tryggest i bli her - for det første har jeg erfarne mennesker rundt meg, og for det andre har jeg ikke lyst til å ta han ut av huset når han er syk.


Jeg kan jo ikke for at jeg har en liten uro inni meg når det gjelder Nathaniels forkjølelse. De sier jo at de egentlig ikke skal bli syke, og i hvert fall ikke få feber, før de er fylt 3 måneder siden de har mye antistoffer i kroppen etter fødselen. Nathaniel blir 2 måneder den 24. mai. 

Jeg er vel bare en meget overnervøs nybakt mamma, og det er jo helt naturlig, spesielt med tanke på at vi helt uforutsett mistet Linnea i magen første svangerskapet . . . "Hva som helst kan skje . . ."

De to siste nettene har han sovet dårlig fordi han er tett, jeg måtte ta han opp hele tiden fordi han ikke likte seg. Har forsøkt å lette opp hodeenden av voggen litt slik at han skal få puste bedre, og jeg har også lagt han på siden. Har gitt han saltvannsspray for nesen, men mangler selvfølgelig nesesuger/snørrpumpe. Her finnes ikke noe apotek i umiddelbar nærhet dessverre (nei, butikken hadde ikke nesesuger). Sist natt måtte jeg sitte oppreist i sengen og vugge lille pludre vår, og da plutselig hostet han til han brakk seg to ganger - over seg selv, over hele meg og på dynen min. Ble litt skifting og styr da ja. Og jeg må jo innrømme at jeg ble litt engstelig når han brakk seg, så jeg gikk inn til mamma og spurte om råd. Jeg har jo nå skjønt at det må ha vært bra at han brakk seg litt, for da får han jo ut litt basiller. Men hvilken nybakt mor er ikke usikker og forvirra?

Men herrefred, nå kom jeg nettopp på at mamma har en nesesuger liggende her etter lillebroren min. Jeg innbilte meg at vi bare fant den ene delen av nesesugeren, men kom plutselig på at mamma fant den andre delen i dag (lillebroren min har lekt med nesesugeren - han er forresten kjempesnill mot nevøen sin, - stryker han på hodet og sier pene ting, det er kjempesøtt :) 

Jeg vurderer forresten å gå tilbake til min første blogg, www.connieib.blogspot.com, eller lage en ny, for temaet for denne bloggen er jo egentlig svangerskap etter dødfødsel. Nå skal jeg jo skrive om dagliglivet igjen. Uansett må designet endres hvis jeg skal bruke den gamle bloggen.

Nå skal jeg finne sengen. God natt :)