Barseltiden

Jeg husker ikke så mye fra de første timene etter fødsel, jeg var jo så utslitt og borte, - ikke i stand til å kjenne så mye på følelsene. Tror jeg sov en del de første timene etter at vi ble trillet tilbake til rom nr. 519, hvor vi lå innlagt den gangen vi hadde mistet Linnea. Nå var vi der inne med en levende baby, som også må ha sovet forresten - i egen seng, vel og merke. 

Jeg husker at jeg sa til pappa Kai at jeg helst ikke ville ha så mye besøk i dag siden jeg var sliten. Hvis noen kom, så fikk de komme en av gangen. Jeg hadde på forhånd lovet min vidunderlige

Kjære Hr. Stork...

Kjære Hr. Stork;

tusen takk skal du ha, for at du brakte oss en liten bror. Og tusen takk skal du ha, for at han får være her på jorden, hos sin mamma og pappa. (Alle foto; Ida Henriette Skoglund. Ikke kopier uten tillatelse.)

Han ligger nå og knegger fornøyd i

Lille pludre min i senga sin! ♥

Lørdag 24. mars kl. 09.15 kom vår lille nydelige Nathaniel til verden (8 timer gammel på dette bildet) ♥ Han veide 3450 gram og var 51 cm lang.

Jeg er herved verdens lykkeligste to-barnsmamma, som fram til i dag har følt meg ganske hjelpesløs og utilstrekkelig pga. intense ryggsmerter og spinalhodepine etter fødselen. Etter et lite (men grusomt) inngrep fra anestesilegene i dag, er jeg mye bedre :)
 
Vel, lille NonStop Nathaniel pludrer hele tiden, både våken og i søvne, så jeg kaller han for det meste for "lille pludre" ♥ Han er så snill og god, - virkelig en ordentlig kosegutt ♥ Jeg er forelska ♥

(Jeg vet at det er skrevet på facebook at han ble født 09.17, men i papirene våre står det nå 09.15, så vet ikke hvor 17 kom ifra , syntes bare det var greit å nevne det).

Kommer tilbake med mer om fødselsopplevelsen siden :)

Dette har skjedd

Sist innlegg på min gravidtråd:

I dag, kl. 16:09:
Uff, regna med at dette kunne ta tid, men ante ikke at det skulle bli på denne måten: Jeg våkna i går kl. 6.00.. Første cytotec ble jo som sagt satt kl. 10.15, det skjedde ikke noe spesielt. Neste cytotec ble satt kl. 14.30 - da fikk jeg meg litt under én times søvn.

Mellom 15.30 og 16.00 begynte jeg å få sammentrekninger, og de satte meg på CTG-registrering. Det virka lovende, men HVIS riene derimot skulle stoppe opp til kl. 20.30, så skulle de sette ny cytotec. Det behøvde de ikke , for riene tok seg opp. I 23-tiden ble de så kraftige og hyppige at jeg fikk smertelindrende bad på en fødestue.

To av jordmødrene virka så sikre på at jeg skulle føde i natt (hun som var på nattevakt og tok seg av oss, var hun som tok imot Linnea, - det var godt å ha henne der igrunn).

I løpet av natten ble riene bare kraftigere, og jeg måtte klamre meg fast i sengen og konsentrere meg om å puste. Jeg benyttet meg av både prekestol,

Supergravid: 37 + 4

Dagen før igangsetting og "supergravid"! (Som min venninne Karoline sier). For en lekker mamma! *kremt*

Har vært i byen nesten hele dagen, det var jo så fantastisk vær. Benyttet anledningen til å handle inn noe påskepynt også, både til Linnea sin hage, og til hjemmet. Blir nok lite anledning til å handle slikt i nærmeste fremtid :)

Sitter forresten akkurat nå med kynnere igjen som kommer med ca. 5 minutters mellomrom, men denne gangen skal jeg ikke satse på at det betyr

Igangsetting i morgen!

Da er jeg her igjen. Nå har jeg begynt å få meg litt bedre døgnrytme, og sola skinner på utsiden og gir meg et lite energikick! Får nesten lyst til å kle på meg sommerklær og dra ut og spise softis og gå i byen sammen med noen, men så varmt er det jo egentlig ikke. Dessuten er ikke kroppen min så glad i å gå akkurat nå, og jeg har ikke akkurat store utvalget av klær enn så lenge ;) Skal nå ta meg en liten tur ut likevel, tenkte jeg. Frisk luft skader ikke!

Er forresten skikkelig vanskelig å finne en god liggestilling om natta, det gjør vondt en eller annen plass uansett. Det beste er nesten å sitte halvt oppreist når jeg skal sove. Vel, jeg får uansett sovet på et vis, - får fortsatt akupunkturbehandling på kvelden, og det roer meg nok veldig ned.

Når det gjelder igangsetting i morgen (tenk, bare et døgn igjen!), så skal det sies at det er med forbehold om at de ikke er underbemannet på sykehuset. De vet jo aldri hvor mange fødsler som inntreffer i løpet av en dag, og hvis

Innlagt på nummer 516...

Siste innlegg fra gravidtråden min på Englesiden, kombinert med noen bilder:

I dag, kl. 09:32: 

Kroppen min lurte meg virkelig. Alt har bare stoppet helt opp nå. Kjente sånn smått noen "rier" (kynnere?) på lørdag, men søndag var de så og si borte. Jeg har liksom bestandig tenkt at når noe skjer, så SKJER det. Det er jo ingen som har fortalt meg at kroppen kan lure en til å tro at fødselen er i gang... 
Så fikk meg jo et kjempenederlag her :/