. . . var egentlig litt merkelig, siden jeg fikk time hos feil jordmor.
Jeg har nemlig fått anbefaling om en veldig god jordmor, og ba om å få time hos henne. Jeg er likevel usikker på om det blir riktig av meg å gå til en annen enn hun som tok imot Linnea min. Jeg tenker at det kanskje blir lettere å gå til en som var tilstede under dødfødselen, men det får tiden vise. Jeg kan jo alltids bytte.
Siden jeg nå kom til feil jordmor, ble det enda mer innviklet. Saken var at jeg ba om tidlig jordmorkontroll for å få tid til å bli kjent med jordmoren jeg fikk anbefalt, slik at jeg kunne bestemme meg for om jeg ville gå til henne, eller hun jeg hadde sist gang. Nå må jeg vente enda lenger, og får plutselig 3 jordmødre å velge mellom, istedet for 2 . . .
Det begynte med at jeg ringte jordmorsenteret for å dobbeltsjekke at timen min var kl.13, torsdag 8. sept. Først ble jeg satt over til rådhuset pga. lite bemanning ved jordmorsenteret, derifra ble jeg overført direkte til et jordmorkontor. Jordmoren jeg snakket med kunne ikke sjekke timen min siden hun satt på et kontor, men hun kunne fortelle meg at jordmora jeg skulle til bare var ved jordmorsenteret på tirsdager, ikke torsdager. Jeg ble redd for at jeg hadde fått feil dato opplyst da jeg bestilte time, og vurderte å ikke dra, men min kjære fikk meg til å møte han ved jordmorsenteret likevel.
Da vi kom dit, snakket vi med en dame i skranken som kunne bekrefte at jeg hadde time kl. 13, men ikke hos den jordmoren jeg hadde bedt om. Navnet lignet ikke en gang. Jeg er helt sikker på at damen jeg snakket med i tlf, sa navnet til riktig jordmor, så jeg skjønner ikke hvordan hun klarte å sette opp time hos en annen. Jeg må jo innrømme at jeg ble litt fortvilet, visste ikke hva jeg skulle si til jordmoren, om jeg skulle bytte jordmor, om det ble lenge til neste kontroll, osv . . .
Vel, vi kom til slutt inn til jordmoren, som hadde fått et notat hvor det stod at vi hadde fått henne anbefalt, og at jeg hadde abortert tidligere. Jeg ble litt paff og klarte ikke si noe om abort-delen (for det var jo ikke abort, men en dødfødsel i 8nde svangerskapsmåned). Jeg forklarte imidlertid at jeg egentlig hadde bedt om en annen jordmor, og at jeg ikke helt skjønte hva som hadde skjedd. (Jeg var litt redd for å fornærme henne, for det var ikke henne det var noe galt med, tenkte jeg, det var bare prinsippet). Det løste seg i alle fall greit, - hun sa at jeg kunne jo veksle på hvem jeg gikk til hvis jeg ville, så kunne jeg få time hos den andre jordmoren neste gang. Hun mente også at det var greit at jeg ble kjent med flere av jordmødrene ved senteret, slik at det ble lettere å være på fødepoliklinikken. Og det er jo sikkert sant.
Når det gjelder selve kontrollen, så gjorde hun egentlig ingenting annet enn å prate med oss. Hun mente at det ikke var hensiktmessig å lytte etter hjertelyden hvis jeg bare var 9 uker på vei, for hun ville sannsynligvis ikke finne den, sa hun. Og hun ville ikke skremme meg.
Vi kom inn på å prate om symptomer, og deretter spurte hun meg hvor langt jeg var på vei da jeg mistet. 8 måneder svarte vi, og da ble hun litt sjokkert, så jeg. Hun svarte, halvt rystet: "Det var jo slettes ikke en abort, det var jo en fødsel!" Hun forklarte at hun trodde jeg hadde sen-abortert, og etterhvert kom hun på at hun hadde hørt om meg tidligere, hun mente å ha kjent igjen navnet mitt i timelisten. Hun sa også at hun i løpet av sine 30 år som jordmor, knapt hadde opplevd lignende tilfeller til vårt.
Vi snakket en del om opplevelsen med å miste barn, og om den nye graviditeten. Hun virket veldig forståelsesfull. Hun trodde visst at jeg hadde fått anbefalt eldre jordmødre hos jordmorsenteret fordi de hadde litt mer erfaring (og livserfaring) enn de unge jordmødrene. Sannheten er jo at anbefalingen ikke kom fra jordmorsenteret, men fra en bekjent av meg.
Vi pratet også om litt andre ting enn tapet vårt og det nye svangerskapet, - liksom for å bli litt kjent med hverandre. Jordmoren jeg gikk til, er faktisk ifra Gjøvik, like i nærheten av der jeg har bodd i 5 år av livet mitt. Så det var jo litt spesielt.
Det kan jo hende jeg fortsetter å gå til henne, hun var veldig jordnær og snill. Hun satte opp time hos den andre jordmoren til 4. oktober, så får jeg se hva jeg gjør.
Dette innlegget ble langt og sikkert fylt med unødvendige detaljer . . .
Men, men . . .
Jeg har nemlig fått anbefaling om en veldig god jordmor, og ba om å få time hos henne. Jeg er likevel usikker på om det blir riktig av meg å gå til en annen enn hun som tok imot Linnea min. Jeg tenker at det kanskje blir lettere å gå til en som var tilstede under dødfødselen, men det får tiden vise. Jeg kan jo alltids bytte.
Siden jeg nå kom til feil jordmor, ble det enda mer innviklet. Saken var at jeg ba om tidlig jordmorkontroll for å få tid til å bli kjent med jordmoren jeg fikk anbefalt, slik at jeg kunne bestemme meg for om jeg ville gå til henne, eller hun jeg hadde sist gang. Nå må jeg vente enda lenger, og får plutselig 3 jordmødre å velge mellom, istedet for 2 . . .
Det begynte med at jeg ringte jordmorsenteret for å dobbeltsjekke at timen min var kl.13, torsdag 8. sept. Først ble jeg satt over til rådhuset pga. lite bemanning ved jordmorsenteret, derifra ble jeg overført direkte til et jordmorkontor. Jordmoren jeg snakket med kunne ikke sjekke timen min siden hun satt på et kontor, men hun kunne fortelle meg at jordmora jeg skulle til bare var ved jordmorsenteret på tirsdager, ikke torsdager. Jeg ble redd for at jeg hadde fått feil dato opplyst da jeg bestilte time, og vurderte å ikke dra, men min kjære fikk meg til å møte han ved jordmorsenteret likevel.
Da vi kom dit, snakket vi med en dame i skranken som kunne bekrefte at jeg hadde time kl. 13, men ikke hos den jordmoren jeg hadde bedt om. Navnet lignet ikke en gang. Jeg er helt sikker på at damen jeg snakket med i tlf, sa navnet til riktig jordmor, så jeg skjønner ikke hvordan hun klarte å sette opp time hos en annen. Jeg må jo innrømme at jeg ble litt fortvilet, visste ikke hva jeg skulle si til jordmoren, om jeg skulle bytte jordmor, om det ble lenge til neste kontroll, osv . . .
Vel, vi kom til slutt inn til jordmoren, som hadde fått et notat hvor det stod at vi hadde fått henne anbefalt, og at jeg hadde abortert tidligere. Jeg ble litt paff og klarte ikke si noe om abort-delen (for det var jo ikke abort, men en dødfødsel i 8nde svangerskapsmåned). Jeg forklarte imidlertid at jeg egentlig hadde bedt om en annen jordmor, og at jeg ikke helt skjønte hva som hadde skjedd. (Jeg var litt redd for å fornærme henne, for det var ikke henne det var noe galt med, tenkte jeg, det var bare prinsippet). Det løste seg i alle fall greit, - hun sa at jeg kunne jo veksle på hvem jeg gikk til hvis jeg ville, så kunne jeg få time hos den andre jordmoren neste gang. Hun mente også at det var greit at jeg ble kjent med flere av jordmødrene ved senteret, slik at det ble lettere å være på fødepoliklinikken. Og det er jo sikkert sant.
Når det gjelder selve kontrollen, så gjorde hun egentlig ingenting annet enn å prate med oss. Hun mente at det ikke var hensiktmessig å lytte etter hjertelyden hvis jeg bare var 9 uker på vei, for hun ville sannsynligvis ikke finne den, sa hun. Og hun ville ikke skremme meg.
Vi kom inn på å prate om symptomer, og deretter spurte hun meg hvor langt jeg var på vei da jeg mistet. 8 måneder svarte vi, og da ble hun litt sjokkert, så jeg. Hun svarte, halvt rystet: "Det var jo slettes ikke en abort, det var jo en fødsel!" Hun forklarte at hun trodde jeg hadde sen-abortert, og etterhvert kom hun på at hun hadde hørt om meg tidligere, hun mente å ha kjent igjen navnet mitt i timelisten. Hun sa også at hun i løpet av sine 30 år som jordmor, knapt hadde opplevd lignende tilfeller til vårt.
Vi snakket en del om opplevelsen med å miste barn, og om den nye graviditeten. Hun virket veldig forståelsesfull. Hun trodde visst at jeg hadde fått anbefalt eldre jordmødre hos jordmorsenteret fordi de hadde litt mer erfaring (og livserfaring) enn de unge jordmødrene. Sannheten er jo at anbefalingen ikke kom fra jordmorsenteret, men fra en bekjent av meg.
Vi pratet også om litt andre ting enn tapet vårt og det nye svangerskapet, - liksom for å bli litt kjent med hverandre. Jordmoren jeg gikk til, er faktisk ifra Gjøvik, like i nærheten av der jeg har bodd i 5 år av livet mitt. Så det var jo litt spesielt.
Det kan jo hende jeg fortsetter å gå til henne, hun var veldig jordnær og snill. Hun satte opp time hos den andre jordmoren til 4. oktober, så får jeg se hva jeg gjør.
Dette innlegget ble langt og sikkert fylt med unødvendige detaljer . . .
Men, men . . .
Om det er Irene Strømsør du har fått anbefalt så vil jeg bare si at hun var min store trygghet, så anbefaler henne på det varmeste :) trygg og god med masse erfaring! lykke til.
SvarSlettHehe, det stemmer :) Tusen takk! Det kommer et innlegg om den første ultralyden snart, jeg må bare få scannet inn bildene... Skulle lagt det ut for flere dager siden, egentlig.. men men; *..vente på "scanner-montøren"..*
SvarSlettIrene Strømsør tok imot meg da eg blei født :) Ho har lang fartstid, og e visst veldig flink! :)
SvarSlettVa det Unni Lerbak du va hos? Isåfall va det ho som tok i mot Martha, og ho e veldig flink ho også :)
Går til Irene nå :) Hun er veldig "rett på sak" og stiller en del spørsmål. Føler at hun vet hva hun gjør :)
SvarSlettNavnet hørtes ikke kjent ut... Tror hun het Randi eller Rannveig eller noe sånt... Er ikke sikker.