Jeg skulle egentlig legge ut dette innlegget med ultralydbilder, men siden det tydeligvis tar tid å få scanneren opp å gå, så skal jeg publisere det nå, - ultralydbildene får komme senere.
I går, 13nde september, var jeg til min første ultralyd i mitt andre svangerskap. Og jeg kan si dere så mye som at det var helt fantastisk ! Min kjære var med og opplevde det hele.
Det var en god og betryggende ultralyd, - det åpenbarte seg en 38,7 mm lang skapning i magen som sprellet, med 2 armer og 2 ben og fin fasong. Hjertet slo godt. Jordmor fant nemlig hjertelyden for oss :)
Jordmor anslo meg til å være 10 uker og 3 dager på vei.
Dvs. at jeg er 10 + 4 i dag.
Jeg vet ikke om dere vil tro meg når jeg sier at jeg faktisk klarte å kjenne bevegelsene i magen mens jeg så de på UL . Jordmoren provoserte barnet i magen til å sprelle ganske kraftig :) Skjønner ikke hvordan jordmødrene får det til, egentlig. Jeg har selv forsøkt, men da merker jeg ingenting liv i magen. Jeg syns det virker som om jordmødrene klemmer så hardt på magen når de kjenner på den, eller skal provosere fosteret til å røre på seg. Det er vel der det ligger, jeg tør ikke klemme så hardt - jeg er vel for forsiktig. Men det skader jo ikke :)
Akkurat under UL sprellet fosteret såpass at jeg utbrøt: "Åhh, herregud, jeg kjenner det, jeg kjenner det." Jeg begynte å le, og barnefaren ble nok veldig lettet og glad han også. Så vidt jeg så, satt han og storsmilte på stolen. Han sa i ettertid til en venn at han bare måtte glede seg til han en dag skulle på en ultralyd. Jeg ble så inderlig glad da jeg hørte han si det.
På skjermen kunne jeg se at fosteret sprellet kraftig med både armer og ben på samme tid. Og det kjente jeg som en slags hurtig bobling / kribling i magen. Litt vanskelig å forklare egentlig, hvis du ikke har opplevd det selv.
Minner som skal tas godt vare på, ultalydbildene henger på kjøleskapet ! ♥ Fikk 3 vanlige bilder og 2 3D-bilder :) Skulle gjerne ha filmet, men hadde ikke ordnet med kamera denne gangen, siden jeg i utgangspunktet var usikker på om det var ultralyd. Neste gang kunne jeg tenke meg å få min kjære til å filme.
Noen andre som har erfaringer med å kjenne bevegelser så tidlig i svangerskapet?
Jeg har egentlig ikke kjent noe særlig etter UL, men det kan jo hende jeg har forvekslet det med magetrøbbel. Det var vel først i går jeg virkelig skjønte at jeg har en liten krabat i magen. Jeg føler meg allerede som mamma til to :) Mange i min situasjon ville nok være redd for å knytte seg for mye til fosteret, men det ønsker ikke jeg å være. Jeg skal innrømme at det har vært vanskelig, men jeg prøver så hardt jeg kan. Og jeg er så inderlig glad for at jeg kjente liv i magen allerede. Det er helt utrolig. Hvis det mot all formodning skulle gå galt, så har jeg iallefall det minnet med meg. Og det er gull verd ♥
Jordmora var utrolig snill og god. Håper jeg kommer til samme jordmor neste gang. Jeg prøvde å spørre hun som satt i skranken (etter at hun hadde sagt at jeg får ny time tilsendt i posten), men hun virket så bisk - hun sa bare "vi får se" og lukket vinduet. Da ble jeg litt provosert. Jeg rakk ikke en gang forklare situasjonen min, hun antok vel at jeg var en "vanlig gravid". Jeg føler liksom at det hadde vært fint å gå til samme jordmor, det er ikke noe særlig å måtte forklare situasjonen om igjen hele tiden. . .
Det var virkelig helt fantastisk på UL i går. Tenk, hjertelyd og livstegn i uke 10! Fosteret ble tydeligere på UL enn hva jeg hadde trodd :) Og på veien fra sykehuset var jeg helt gira, og gjentok om og om igjen at jeg hadde kjent liv i magen, og at jeg ikke hadde trodd jeg skulle kjenne liv allerede nå. Sist gang kjente jeg ikke liv før nærmere uke 16. Og det kjente jeg som en slags bobling i magen, det også.
Ja, da er jeg altså 10 uker + 4 dager på vei. Snart er altså den mest risikable perioden overstått. Bare under 2 uker igjen - disse 10 første ukene har gått utrolig fort. Og jeg skal også innrømme at jeg ikke har vært like redd som jeg trodde jeg skulle være i et nytt svangerskap - jeg blir mest redd når folk snakker om forberedelser og barseltid. Gjett hva jeg ble spurt om? Om jeg gledet meg til babyen kom. Jeg svarte bare at jeg helst ikke ville bli spurt om slikt, og at jeg ikke klarte å tenke så langt enda. Når slike spørsmål dukker opp, stritter følelsene litt imot - jeg tenker som regel "ja, hvis det blir en levende baby den her gangen . . ."
Vel, 10 uker er halvveis til 20, som har halvveis til 40. Jeg har altså 3/4 deler igjen av svangerskapet å gå. Jordmor satte ikke ny termin, men hvis hun hadde gjort det, tror jeg hun ville ha satt den til 9. april.
Jeg skal til ny ultralyd om en måned. Syntes nesten det var litt lenge å vente, men jeg skal jo til jordmor før det, så da kan hun vel lytte til hjertet for meg. Har ny jordmortime om 3 uker.
Jeg har iallefall en spennende og intens tid i møte . . .
Skrevet 14. september 2011:
I går, 13nde september, var jeg til min første ultralyd i mitt andre svangerskap. Og jeg kan si dere så mye som at det var helt fantastisk ! Min kjære var med og opplevde det hele.
Det var en god og betryggende ultralyd, - det åpenbarte seg en 38,7 mm lang skapning i magen som sprellet, med 2 armer og 2 ben og fin fasong. Hjertet slo godt. Jordmor fant nemlig hjertelyden for oss :)
Jordmor anslo meg til å være 10 uker og 3 dager på vei.
Dvs. at jeg er 10 + 4 i dag.
Jeg vet ikke om dere vil tro meg når jeg sier at jeg faktisk klarte å kjenne bevegelsene i magen mens jeg så de på UL . Jordmoren provoserte barnet i magen til å sprelle ganske kraftig :) Skjønner ikke hvordan jordmødrene får det til, egentlig. Jeg har selv forsøkt, men da merker jeg ingenting liv i magen. Jeg syns det virker som om jordmødrene klemmer så hardt på magen når de kjenner på den, eller skal provosere fosteret til å røre på seg. Det er vel der det ligger, jeg tør ikke klemme så hardt - jeg er vel for forsiktig. Men det skader jo ikke :)
Akkurat under UL sprellet fosteret såpass at jeg utbrøt: "Åhh, herregud, jeg kjenner det, jeg kjenner det." Jeg begynte å le, og barnefaren ble nok veldig lettet og glad han også. Så vidt jeg så, satt han og storsmilte på stolen. Han sa i ettertid til en venn at han bare måtte glede seg til han en dag skulle på en ultralyd. Jeg ble så inderlig glad da jeg hørte han si det.
På skjermen kunne jeg se at fosteret sprellet kraftig med både armer og ben på samme tid. Og det kjente jeg som en slags hurtig bobling / kribling i magen. Litt vanskelig å forklare egentlig, hvis du ikke har opplevd det selv.
Minner som skal tas godt vare på, ultalydbildene henger på kjøleskapet ! ♥ Fikk 3 vanlige bilder og 2 3D-bilder :) Skulle gjerne ha filmet, men hadde ikke ordnet med kamera denne gangen, siden jeg i utgangspunktet var usikker på om det var ultralyd. Neste gang kunne jeg tenke meg å få min kjære til å filme.
Noen andre som har erfaringer med å kjenne bevegelser så tidlig i svangerskapet?
Jeg har egentlig ikke kjent noe særlig etter UL, men det kan jo hende jeg har forvekslet det med magetrøbbel. Det var vel først i går jeg virkelig skjønte at jeg har en liten krabat i magen. Jeg føler meg allerede som mamma til to :) Mange i min situasjon ville nok være redd for å knytte seg for mye til fosteret, men det ønsker ikke jeg å være. Jeg skal innrømme at det har vært vanskelig, men jeg prøver så hardt jeg kan. Og jeg er så inderlig glad for at jeg kjente liv i magen allerede. Det er helt utrolig. Hvis det mot all formodning skulle gå galt, så har jeg iallefall det minnet med meg. Og det er gull verd ♥
Jordmora var utrolig snill og god. Håper jeg kommer til samme jordmor neste gang. Jeg prøvde å spørre hun som satt i skranken (etter at hun hadde sagt at jeg får ny time tilsendt i posten), men hun virket så bisk - hun sa bare "vi får se" og lukket vinduet. Da ble jeg litt provosert. Jeg rakk ikke en gang forklare situasjonen min, hun antok vel at jeg var en "vanlig gravid". Jeg føler liksom at det hadde vært fint å gå til samme jordmor, det er ikke noe særlig å måtte forklare situasjonen om igjen hele tiden. . .
Det var virkelig helt fantastisk på UL i går. Tenk, hjertelyd og livstegn i uke 10! Fosteret ble tydeligere på UL enn hva jeg hadde trodd :) Og på veien fra sykehuset var jeg helt gira, og gjentok om og om igjen at jeg hadde kjent liv i magen, og at jeg ikke hadde trodd jeg skulle kjenne liv allerede nå. Sist gang kjente jeg ikke liv før nærmere uke 16. Og det kjente jeg som en slags bobling i magen, det også.
Ja, da er jeg altså 10 uker + 4 dager på vei. Snart er altså den mest risikable perioden overstått. Bare under 2 uker igjen - disse 10 første ukene har gått utrolig fort. Og jeg skal også innrømme at jeg ikke har vært like redd som jeg trodde jeg skulle være i et nytt svangerskap - jeg blir mest redd når folk snakker om forberedelser og barseltid. Gjett hva jeg ble spurt om? Om jeg gledet meg til babyen kom. Jeg svarte bare at jeg helst ikke ville bli spurt om slikt, og at jeg ikke klarte å tenke så langt enda. Når slike spørsmål dukker opp, stritter følelsene litt imot - jeg tenker som regel "ja, hvis det blir en levende baby den her gangen . . ."
Vel, 10 uker er halvveis til 20, som har halvveis til 40. Jeg har altså 3/4 deler igjen av svangerskapet å gå. Jordmor satte ikke ny termin, men hvis hun hadde gjort det, tror jeg hun ville ha satt den til 9. april.
Jeg skal til ny ultralyd om en måned. Syntes nesten det var litt lenge å vente, men jeg skal jo til jordmor før det, så da kan hun vel lytte til hjertet for meg. Har ny jordmortime om 3 uker.
Jeg har iallefall en spennende og intens tid i møte . . .
Det er så spennende å følge bloggen din. Egentlig er jeg litt for sløv til å kommentere. Men du skriver bra å det virker som du er mye mer glad enn tidligere. Da blir jeg også glad. Gleder meg til å se bilder jeg ikke kommer til å forstå noe av.
SvarSlettHilsen Marie! <3
Tusen hjertelig takk! Det varmer :) Humøret er nok en del bedre, ja :)
SvarSlett