Jordmordkontrollen, redsler og lengsler

Jordmorkontrollen 29. nov 2011: Alt lot til å være normalt, jeg har gått opp nesten 3 kg på en måned, og det er bra. Ved forrige kontroll for en måned siden, hadde jeg ikke gått opp noen ting. En stund før jeg ble gravid, veide jeg 57 kg, men for en måned siden veide jeg 54, så jordmor virka litt bekymra for at jeg ikke gikk opp i vekt en stund.

Utover det, så snakket vi litt om psyken min. I hele går gikk jeg nemlig med en ekstrem gråtetrang. Holdt på å gråte hele tiden, uten noen spesiell grunn eller trigger. Nå er det jo normalt å gråte uten grunn mens man er gravid, men i samtaler med andre, så har jeg kommet fram til at jeg kanskje har en del undertrykkete følelser som gjør at noen dager bare er ekstremt tunge. Jeg

Halvveis i dag, ett-årsdag for begravelsen i morgen...

I dag er jeg halvveis i svangerskapet. Det er liksom en slags milepæl. Neste milepæl er uke 24, når fosteret anses levedyktig hvis det blir født da. Leser at fosteret kan anses levedyktig allerede i uke 22, men har hørt at de kun går inn for å redde liv etter uke 24? Husker jeg rett? På babyverden står det i alle fall at de minste barna som har overlevd for tidlig fødsel ble født i uke 23... Noe forvirret, men men...


Så i dag er jeg altså halvveis i svangerskapet, og i morgen er det et år siden siste gang jeg så min Linnea. I morgen, 23. november, er nemlig ett-årsdagen for begravelsen... Det er tøft å tenke på. Hadde en litt vanskelig morgen, tok til tårene. Jeg forstod ikke dette i morges mens jeg enda lå i senga, men kanskje

Snart halvveis!

På tirsdag er jeg halvveis i svangerskapet allerede ♥ Tenk det . . . Ville egentlig bare dele noen bilder av magen som min kjære og jeg tok i dag. 

Syntes nesten magen har krympet jeg? Sikkert babyen som har lagt seg annerledes ♥

Også vil jeg bare minne dere på gårsdagens innlegg: BIDRA TIL VÅR DATTERS GRAVSTEN? :)

Kontonummeret er fortsatt:

4740 13 02537

. . . for de som ønsker å bidra, 

husk at; hver krone teller :)

TUSEN TAKK! :)

Føler meg nesten litt "frekk" som ber om økonomisk støtte via Internett, men med den økonomien vi har (i etableringsfasen og alt), så ser jeg meg dessverre nødt . . . De som bidrar kan jo se på det som en pengegave. Føler jeg må takke alle som bidrar på en eller annen måte . . . Men hvordan?

BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN? :)

Vi har fått tilsendt faktura på gravstenen til Linnea Aurora nå, og for å klare å dekke utgiftene har jeg opprettet et arrangement på facebook. Det er rett og slett en kronerulling, og du kan bidra med den summen du vil.


Du finner arrangementet her:
BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN


Arrangement-tekst:

I november 2010 gjennomgikk vi den tragiske opplevelsen å miste vår egen etterlengtede baby (les gjerne om det på min blogg: http://fikk-mistet.blogspot.com/ ). Gravstenen hennes (bildet) er nå på plass, men da vår økonomi ikke strekker til for å betale den, ser vi oss nødt til å opprette dette arrangementet.


Hvis 843 mennesker bidrar med kr 20,- hver, har vi til sammen klart å dekke gravstenen til vår vakre lille babydatter Linnea Aurora som hviler på Elverhøy barnegravlund i Tromsø.


Sett ditt bidrag inn på konto: 4740 13 02537

Dette er helt frivillig (og det er frivillig hvilken sum du eventuelt setter inn, hver krone teller!), og vi ville blitt utrolige glade for ditt bidrag!


Inviter gjerne dine venner til arrangementet!


På forhånd; tusen takk!

Uke 19 + 3, og ultralydbilder

Nå har jeg ikke oppdatert på en stund, så dette kan bli litt langt.

Etter ultralydtermin, er jeg i dag 19 uker og 3 dager på vei (18.11.11). Magebildene ble tatt på søndagen, 13. november, etter ett-årsmarkeringen til vår kjære lille Linnea Aurora ♥ Det ble forresten en vakker minnesmarkering. Jeg kommer til å skrive om det og legge ut litt film på min andre blogg etterhvert.

Litt om den ordinære ultralyden som var for en uke siden, 9. november (dagen før ett-årsdagen for dødsbudskapet. . .): 

Vi kom til en ukjent jordmor, jeg trodde jeg skulle til den samme overlegen som jeg har gått til hele tiden, men fikk beskjed om at jordmor var mer "kompetent" til den ordinære undersøkelsen. Det gikk jo forsåvidt greit, men hun visste ikke at vi hadde fått en dødfødt jente i fjor, så jeg måtte fortelle det...

  
Alt lot til å være i orden med lille NonStop i magen. Min kjære nevnte noe om kjønnet, og jordmor sa straks, fort og enkelt: "Nei, det hær e en gutt,". Jeg klarte ikke si noe, klarte ikke smile, og forsøkte heller å skjule tårene. Og jeg følte meg så dårlig som reagerte med lyst til å gråte fordi det ikke var en jente.

Jeg gråt ikke der og da. Min kjære smilte og lo, og jeg følte meg så elendig som ikke klarte å føle ekte glede. 

Ultralydbilder og tegn på liv ♥

Aller først litt korrektur:
Da jeg var hos jordmor forrige gang, sa hun at i følge min foreløpige termin (menstermin) skulle jeg være nøyaktig 17 uker på vei på tirsdag. Jeg har vanligvis telt lørdager som hele uker, men da må jeg altså telle tirsdager. I dag skal jeg altså være 17 uker og 4 dager på vei i følge menstermin, og ikke 18 uker som jeg "normalt" ville ha trodd.

Jeg skrev dessuten en feil tidligere - det var ikke onsdag vi skulle til fødelege, men torsdag 3. november (altså torsdagen som var :) 

Jeg ble først forvirret over om det skulle være

Jordmorkontrollen, og noen vanskelige tanker

I går var jeg til jordmor - litt surr med timesystemet hennes, så det ble en rask sjekk. Først og fremst er det viktig å si at hun fant hjertelyden ganske kjapt, og hjerterytmen var normal :) Jeg veide omtrent det samme som for en måned siden, og ellers virket alt normalt så langt. Så det var en betryggende kontroll i hvert fall, dere aner ikke hvor lettet jeg blir hver gang de finner livstegn i magen min :) 

Jeg føler fortsatt at ting har "stoppet" litt opp. Merker ikke så mye forandringer i kroppen, og kjenner ikke så tydelig liv, men jeg vet jo at det skjer noe der. Jeg har forsøkt å glede meg over det nye vidunderet i magen, og jeg syns jeg klarte det ganske godt den første tiden, men de siste par ukene så har den gleden på en måte svunnet litt hen. Jeg klarer ikke glede meg på