Ultralydbilder og tegn på liv ♥

Aller først litt korrektur:
Da jeg var hos jordmor forrige gang, sa hun at i følge min foreløpige termin (menstermin) skulle jeg være nøyaktig 17 uker på vei på tirsdag. Jeg har vanligvis telt lørdager som hele uker, men da må jeg altså telle tirsdager. I dag skal jeg altså være 17 uker og 4 dager på vei i følge menstermin, og ikke 18 uker som jeg "normalt" ville ha trodd.

Jeg skrev dessuten en feil tidligere - det var ikke onsdag vi skulle til fødelege, men torsdag 3. november (altså torsdagen som var :) 

Jeg ble først forvirret over om det skulle være gynekologiske undersøkelser eller noe sånt, for jeg fikk to innkallelser hvorpå den ene stod "legetime" 03.11.11 og på den andre "ultralyd" 09.11.11 (skrevet med penn). 

Det viste seg at legetimen altså var vanlig ultralyd hos den fantastiske overlegen som vi har gått til hele tiden (med unntak av ekstrasjekken vi fikk tidligere), og ultralydtimen er den ordinære ultralyden som alle får i uke 18. Jeg ble så glad da det var ultralyd på torsdagen allerede :) 

Lille NonStop var ikke like aktiv som forrige gang, men aktiv nok til at jordmor/overlegen fikk problemer med å ta mål og 3D-bilder. Men de 3D-bildene hun skrev ut, ble helt fantastiske - de viser nesten hele nonstop, med hode og ansiktstrekk, overkropp og beina i kors :D Mangler kun magen i midten. Bare se selv; 

I tillegg tror jeg det er navlesnoren man ser på bildene, - og er det armen som ligger foran haken, eller bare noen forstyrrelser? Så litt rart ut til å være en arm? 

(Jeg har skrevet 17 uker og 3 dager på ultralydbildet fordi ultralydundersøkelsen beregnet meg til å være 17 + 3 på vei, selv om jeg i følge menstermin skulle vært 17 + 2 den dagen. Forvirrende? hehe)


For andre gang på ultralyd syntes jeg at det så ut som en gutt (men det kan ha vært navlesnoren jeg så, da ultralydbildet viste babyen fra undersiden av lårene og rumpa - om noen forstod det da?). 

Saken er at begge de gangene jeg har tenkt at det så ut som en gutt, så har overlegene umiddelbart sagt noe om at de har en mistanke om kjønnet, men de vil ikke si noe før de er sikre. Litt mystisk at de sier det i det øyeblikket jeg tenker at det ser ut som en gutt?

Så jeg er nesten sikker på at det er en gutt. Jeg har følt det på meg en stund. Har i hvert fall innstilt meg på at det er en gutt nå :) Men håpet om en jente er jo der fortsatt, selv om en gutt vil være like elsket og like høyt verdsatt ♥

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg sliter med å forholde meg til barnet i magen, og at jeg kjenner lite liv. Etter ultralyden på torsdag, har jeg faktisk lettere for å skjelne mellom bevegelser og magetrøbbel, da jeg kjente bevegelser mens jeg så de på ultralydskjermen. Og i dag har jeg kjent mer liv enn jeg har gjort til vanlig. Det er virkelig en aktiv en jeg har i magen, altså - det har jeg skjønt hele tiden.  

Jeg må jo si at livet i magen arter seg annerledes enn forrige gang jeg gikk gravid. Fordi i startfasen forrige gang kjente jeg det som om noe svømte rundt inne i magen min; en lang ål eller noe. Det var som trege, lange bevegelser mot innsiden av magen. 

Denne gangen har bevegelsene gått mye mer i rykk og napp, kribling og bobling, helt fra starten av. På ultralyden på torsdagen så det nesten ut som om babyen slo med neven - og det kjente jeg godt, som en rask bobling på innsiden av magen. Det var aldeles herlig. 

Pappaen er fortsatt flink til å snakke til magen; han sa til meg at denne gangen var han mer klar over hva som befinner seg i magen min, og at det er lettere for han å forholde seg til barnet da. 

Litt underlig, det der, siden jeg har hatt vanskelig for å forholde meg til babyen denne gangen. Nå - da jeg er mer vár på bevegelsene i magen, - merker jeg at det begynner å bli littegranne lettere. 

Aaw - lille NonStop rører faktisk en del på seg i skrivende stund ♥

Dette ble et langt innlegg med sikkert mange unødvendige detaljer, men mye av grunnen til at jeg skriver, er for min egen del, - for å ha noe å se tilbake på, og for å huske bedre.