Tung i hodet i dag

I dag føler jeg meg helt kjørt, rett og slett. Det er ikke mye jeg har fått utrettet i dag, men jeg har tross alt vært på jobb, deretter sykehuset (prata med sosionom og sykehusprest ang. minnestund på ett-årsdagen til Linnea), en unødvendig tur på jordmorsenteret (da det viste seg at jeg hadde tatt feil av hvilken dato det var i dag, og at jeg ikke har time før i morgen), for så å hente PC-en min på jobb, og etter det igjen finne ut at det var et kvarter til bussen gikk slik at jeg rakk å kjøpe gravlys i butikken. Mye fram og tilbake med andre ord. Og enda hadde jeg tenkt meg opp til graven i dag, og kanskje være med å male de nye lokalene til Gatemagasinet Virkelig (hvor jeg jobber).


Føler ikke at jeg har overskudd igjen nå. Og av en eller annen grunn ble jeg skikkelig nedfor av noen kjælerotter som en venn av kjæresten min gikk med i hetta si i byen i dag. Kjæresten fikk holde rottene og de begynte så klart å gjøre fra seg på armen hans, noe som bød meg skikkelig imot, - sikkert fordi jeg har en dårlig dag fra før i dag. Normalt sett ville jeg ikke blitt så nedfor av noe sånt?? Dessuten holdt jeg på å miste 3-4 busser i dag, ikke gøy. 

Men det som virkelig gjorde meg nedfor, var å lese avisoverskriftene. Mennesker er gale, - tenk å lage skrekkscene ut av en halloween-fest?? Drap? Jeg får meg ikke til å tro det. Etter å ha lest overskriftene, har jeg knapt fått meg til å tenke på annet. Jeg blir dårlig av at slikt skal skje. Jeg har ikke lest hele saken enda, orker ikke med det første. Hele saken byr meg skikkelig imot, det gjør meg så vondt at flere skal oppleve uvirkelige ting. Sånt burde ikke skje, jeg hører om nye drap hver uke nå. Jeg vet ikke om tragediene 22. juli har ført til enda flere drap og griller i hodet på folk, - man skulle jo tro og ønske at opplevelsen av tragediene ville ha motsatt effekt, at folk skulle lære av det. Men nei, antakelig trekker handlingene til en gal mann frem enda flere gærninger fra mørke kroker. Kanskje jeg bare tenker mye mer over slike drap etter å ha mistet datteren min, og etter 22. juli - tragediene . . . Ikke vet jeg . . .


Dette innlegget ble veldig urelevant her på bloggen, egentlig skulle jeg vel fram til at jeg ikke var hos jordmor i dag. Det gjorde meg vel litt nedfor det også, - her var jeg forberedt på å få høre hjertelyden til lille i magen i dag, også fant jeg ut at jeg ikke har time før i morgen. Fikk opp kalendervarsel på mobilen min i går hvor det stod "jordmor", så tenkte automatisk at varselet gjaldt for i dag . . .


Dessuten er jeg vel en smule bekymret, uten at det egentlig er noen grunn for det. Jeg syns liksom magen har sluttet å vokse - syns nesten den har krympet, - og jeg kjenner så lite liv. Men jeg er jo bare 17 uker på vei, man kjenner ikke noe særlig liv før i uke 20. Det er vel bare det at jeg har kjent litt liv siden uke 10, og derfor forventet at jeg skulle kjenne mye mer nå, men det gjør jeg egentlig ikke. Kjenner kanskje noe bobling og kribling innimellom, men er ikke sikker på om det er fosteret eller magetrøbbel. Jeg burde jo ikke forvente å kjenne så mye liv allerede nå, fosteret er jo ikke mer enn ca. 17 cm langt. Dessuten har sikkert fosteret lagt seg annerledes, slik at magen virker mindre. 

Er vel bare det at det er så lite tegn på at det er noe som skjer i kroppen min, bortsett fra at jeg i det siste har begynt å ta lett til tårene, og at jeg har litt vondt i mellomgolvet. Kynnerne kommer i mindre grad nå enn tidligere, men det er vel bare et godt tegn.


Det begynner for øvrig å bli så tidlig mørkt her nordpå nå. Det er vel ikke akkurat så veldig bra for psyken det heller, spesielt ikke når jeg er gravid. Nå er klokken halv 4, og det er nesten helt mørkt ute. Syns skumringen nettopp begynte . . .

Før dere kommer med noen bekymrede meldinger, vil jeg igjen minne dere på disse innleggene:

• Tanker fra en gravid englemamma
• Jeg er ikke angstfylt . . .