søndag 4. desember 2011

I kveldstimene

Innlegg skrevet 04.12.11, men av en eller annen grunn ikke blitt publisert.

Jeg kom nettopp på denne drømmen, som jeg hadde før vi var til ultralyd og fikk vite at det er en gutt jeg har i magen min. En sår og vakker drøm:

 "I kveldstimene kommer en stolt pappa og en søt liten gutt inn på soverommet mens jeg ligger våken på hodeputen. 'Kryp opp i sengen til mamma,' sier pappa. Den lille pene guttungen smiler, - et stort lykkelig smil -, før han hopper opp i sengen og kryper inn under dyna, ved siden av mammaen sin. Jeg stryker han på hodet, mammas lille perfekte gutt.

- Jeg våkner til følelsen av at det skal ligge en 5 år gammel gutt ved min side. Åpner øynene og ser etter han. Han ligger ikke der. Men han har ikke stått opp, han har ikke ligget der. Han finnes nemlig ikke enda, - i hvert fall ikke utenfor magen min."


Tidligere skrev jeg at vi skulle se gjennom noe babytøy. Det gjorde vi også. Den esken vi så gjennom, inneholdt veldig mye rosa, men vi fikk plukket ut noe som kan brukes til gutt, og det la vi i voggen som enda står inne på soverommet. Det tok meg lang tid å klare å tømme den etter at Linnea hadde ligget i den, men etter ett-årsdagen, klarte jeg det.


På bildet over, ser dere "Barbapapa"-klær som farmoren kjøpte da jeg gikk med Linnea, og i en plastinnpakning ligger 7 bodyer som pappaen ønsket at vi skulle kjøpe. Det står "Hug me-day", "Sleeping-day", "Eating-day" etc. på disse 7 bodyene, - rett og slett et ukesett. Som om ikke babyer bytter bodyer flere ganger om dagen :)


Det ligger mer tøy der som ble kjøpt til Linnea. Det var rart å ta det fram igjen. Alt tøyet som aldri var brukt, bodyene som ikke var pakket ut. Alle de tapte drømmene . . . Veldig sårt, og godt samtidig. Jeg begynte å se for meg en liten gutt i babytøyet, og det føltes på en måte naturlig. Der og da spilte det liksom ingen rolle at det er en gutt vi venter, selv om jeg kjenner på det av og til. Det er fortsatt litt sårt og vemodig å se bilder av andres små jentebarn. 

Men da vi så gjennom babytøyet, innså jeg at det kommer til å bli like bra, uansett. Gutt eller jente, - når jeg først har babyen i armene mine, kommer ikke kjønnet til å bety noe som helst.

Sukk, jeg fikk så babynø da vi så gjennom tøyet at jeg begynte å gråte. . .

Føler plutselig at svangerskapet går skikkelig langsomt. Vil bare ha en levende og relativt frisk baby i armene mine . . . Men jeg er klar over at jeg må vente en stund til . . . 


PS! Jeg kunne virkelig hatt god bruk for en varmeflaske nå . . .


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar