Var på ultralyd i går, det var godt å se babyen igjen (fikk ingen bilder denne gangen). Selv om jeg kjenner mye liv nå, oppdaget jeg fort at det fortsatt er en del bevegelser jeg ikke kjenner. Små og lette bevegelser, vel og merke.
Atter en gang hadde jordmora problemer med å ta mål av den lille oksen i magen fordi han rørte seg sånn, - ja, jeg syns han er en liten okse, nemlig. Han er så aktiv og sterk, sparker utrolig hardt, noen ganger gjør det nesten vondt.
Jeg er forundret over hvor godt jeg faktisk kjenner liv allerede. Da jeg gikk med Linnea kjente jeg ikke noe særlig før mellom uke 25 og 30 en gang, - husker ikke nøyaktig når det ble tydelig. Som jordmora sier, så er livmora allerede utvidet, noe som gjør det lettere å kjenne liv denne gangen. Dessuten kjenner jeg igjen tegnene fra forrige gang.
Vi kan allerede se og kjenne bevegelsene tydelig utenpå magen. Han er litt av en sparkefant. Det har vært så mye liv og røre de siste dagene at jeg er aldri tvil om at han fortsatt lever. Jeg skal ikke klage på at han er for rolig i alle fall.
I følge jordmora jeg var hos på tirsdag, så skal jeg være 21 uker og 6 dager på vei i dag (etter ultralydtermin som er satt til 9. april). Det betyr at jeg må telle lørdager som hele uker igjen, - ble litt forvirret da jeg var på den ordinære ultralyden, for jeg følte at jordmora jeg var hos ikke svarte på de spørsmålene jeg faktisk stilte. Hun gikk rundt grøten, på en måte.
Men da er jeg jo noen dager lengre på vei enn jeg selv trodde. 22 uker i morgen altså. Skal prøve å få lagt ut nytt magebilde. Har nemlig magebilde fra jeg var 22 uker på vei med Linnea min.
Atter en gang hadde jordmora problemer med å ta mål av den lille oksen i magen fordi han rørte seg sånn, - ja, jeg syns han er en liten okse, nemlig. Han er så aktiv og sterk, sparker utrolig hardt, noen ganger gjør det nesten vondt.
Jeg er forundret over hvor godt jeg faktisk kjenner liv allerede. Da jeg gikk med Linnea kjente jeg ikke noe særlig før mellom uke 25 og 30 en gang, - husker ikke nøyaktig når det ble tydelig. Som jordmora sier, så er livmora allerede utvidet, noe som gjør det lettere å kjenne liv denne gangen. Dessuten kjenner jeg igjen tegnene fra forrige gang.
Vi kan allerede se og kjenne bevegelsene tydelig utenpå magen. Han er litt av en sparkefant. Det har vært så mye liv og røre de siste dagene at jeg er aldri tvil om at han fortsatt lever. Jeg skal ikke klage på at han er for rolig i alle fall.
I følge jordmora jeg var hos på tirsdag, så skal jeg være 21 uker og 6 dager på vei i dag (etter ultralydtermin som er satt til 9. april). Det betyr at jeg må telle lørdager som hele uker igjen, - ble litt forvirret da jeg var på den ordinære ultralyden, for jeg følte at jordmora jeg var hos ikke svarte på de spørsmålene jeg faktisk stilte. Hun gikk rundt grøten, på en måte.
Men da er jeg jo noen dager lengre på vei enn jeg selv trodde. 22 uker i morgen altså. Skal prøve å få lagt ut nytt magebilde. Har nemlig magebilde fra jeg var 22 uker på vei med Linnea min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar