Det som er så spesielt med denne dagen, er at jeg i dag er 35 + 4 på vei. Og som noen av dere kanskje har fått med dere, betyr det at jeg i dag er like langt på vei som jeg var da vakre lille Linnea Aurora sitt bittelille hjerte sluttet å slå inne i magen min.
(For dere som ikke fikk det med dere, så forklarte jeg i forrige innlegg at noen papirer viser at jeg var 35 + 4 på vei, og ikke 35 + 2 da Linnea døde, slik jeg først trodde. Jeg var veldig ivrig på å telle måneder da jeg gikk med Linnea, og ikke uker og dager, slik jeg gjør nå, derfor mistet jeg litt oversikten over nøyaktig hvor langt på vei jeg egentlig var.)
Jeg har bestemt meg for at jeg absolutt ikke skal dusje på denne dagen, uansett hva som skjer. Jeg klarer bare ikke, det går ikke. Sist jeg dusjet da jeg var 35 + 4 på vei, kjente jeg et underlig dump i magen som gjorde meg betenkt og fikk meg til å lure på om jeg i det hele tatt hadde kjent liv den dagen. I to dager gikk jeg før jeg forstod at det virkelig var alvor.
