Normale gallesyreverdier + ultralyd :)

Nå er jeg i Storfjord igjen, så er ikke like ensom :) Tenkte jeg bare skulle oppdatere litt her.


Jeg var altså til ultralyd i dag (uten min kjære, siden han som sagt er på intensivkurs - han tok forresten teoriprøven i dag, og hadde bare 2 feil, *stolt* :):).


Vel, tilbake til ultralyden; først og fremst vil jeg vise dere ultralydbildene (har ikke scanner her, så blir bare et foto av bildene). Overlegen forsøkte å ta noen nye 3D-bilder av banet, men babyen lå fortsatt med hodet mot ribbena mine og hadde navlesnoren foran ansiktet, så hun fikk ikke de beste bildene, men litt ser man jo, og han ser så nydelig ut ♥

Her ligger han med hånda opp mot ansiktet. For en søt liten hånd ♥ Vet ikke om dere klarer å tyde bildene? Syns han har en søt liten nese også jeg ♥


Overlegen kunne fortelle meg at de siste gallesyreprøvene var normale, så nå

Svangerskapsplager, hormoner og tanker

Nå sitter jeg da her og kjenner den lille sprelle aktivt i magen. Lille Aktivius, som jeg sånn smått har begynt å kalle han :) Det er så aldeles herlig å kjenne de søte sparkene hans! Selv om det gjør vondt av og til - dessuten har han en tendens til å sparke meg i blæra når jeg skal sove, slik at jeg må springe på do hele natta :) Han sparker meg også i blæra når jeg setter meg ned i godstolen for å se på film, slik at jeg igjen må springe på do, midt i filmen. Er visst ikke lov å slappe av her i gården, nei, hehe :)


Hadde egentlig tenkt til å legge ut videoklippet jeg lovet dere i kveld, av lille Aktivius i magen, men det er så sent, og klippet er uredigert (jeg skulle korte det ned så det ikke ble så langtekkelig og kjedelig å se på). Jeg får heller legge det ut siden.


Jeg må jo innrømme at det sjelden virkelig går opp for meg at jeg har en sprell levende guttebaby i magen. Men det har jeg altså, og det gikk virkelig opp for meg et øyeblikk da jeg satt på jobb i dag. Han hadde vært stille en stund der inne i dronninghulen, så en stund "glemte" jeg liksom at jeg var gravid på en måte, at jeg faktisk har en liten en i magen, - at jeg ikke nå bare er én, men to. Jeg er to i én, og det tenker jeg lite over til vanlig.


Så der satt jeg altså, det var rolig i magen og jeg var fordypet i arbeidet. Plutselig kjente jeg noen harde spark som fikk meg til å smile, og da så jeg for meg den lille guttebylten som gjemmer seg der inne. Det er virkelig en gutt der inne, en bitteliten baby. Det er ikke bare en klump som spreller, - det er et

Lillebror er aktiv igjen :)

Nå kommer en oppdatering på søndagskvelden, tenkte at dere fortjente å få vite litt "nytt" :) Har vært lite på datamaskinen i det siste.


Natt til torsdag begynte lillebror i magen å bli mer aktiv igjen, og nå er det tilbake til normalen, med kraftige spark og natteliv i "dronninghulen" :) Det er veldig betryggende. Apropos aktiv baby, så tok pappaen et lite mobilvideoklipp av magen i dag mens babyen sparket kraftig, skal legge den ut når jeg har den selv :) Er ikke sikkert det blir før til helgen, for pappaen har nemlig reist

Mindre liv og røre i magen..

Jeg skulle ha oppdatert for et par dager siden, men jeg har bare ikke orket, ikke vært i psykisk stand til det. Jeg kopierer fra en tråd på forumet Englesiden som jeg er medlem på, for det jeg har skrevet der, sier egentlig alt;


Skrevet 03.01.12, kl. 10.22:

Skal ta gallesyreprøve i dag. Har enda ikke fått snakket med hudlegen, men det lå en rekvisisjon til blodprøver i luka til meg på hudavdelinga. Har fastet over natta for sikkerhets skyld, - ei venninne sa at hun hadde gjort det når hun tok gallesyreprøver ved samme sykehus (UNN).

I går kveld var jeg til en ekstrasjekk på sykehuset. Ble så urolig, for syntes lillebror i magen var så stille. Han bruker å romstrere skikkelig i magen, - en gang i timen eller annen hver time, men han hadde ikke romstrert slik på

Mamma med et savn i hjertet

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal forklare dette . . . Jeg kan jo gå rett på sak:


Hvordan er man mamma med et savn i hjertet? Angsten dukker opp iblant. Det å ha ansvar for et annet bittelite liv, virker så mye større nå etter at vi mistet vår lille Linnea Aurora. Da jeg gikk gravid med Linnea, var jeg bare spent og gledet meg til å innta morsrollen. Jeg følte meg så klar. Nå er det mer skremmende, - jeg føler meg kanskje mer klar enn noen gang nå, men det er allikevel skremmende. Kanskje nettopp på grunn av sorgen over den som ikke er her. 

I det ene øyeblikket gleder jeg meg til fødsel, og å få et levende barn i armene (om alt går bra denne gangen), men når jeg så tenker videre, kommer angsten. Hva skjer så? Hvordan vil det bli? Må jeg da slutte å sørge? Late som ingenting? Må jeg "glemme" det som var, det som skulle vært? Kommer jeg til å elske dette barnet like høyt? Kommer det til å føle seg verdsatt? Han blir jo

Forhøyet gallesyrenivå i blodet..

Kopierer teksten jeg publiserte på et forum, orker ikke skrive dette noe annerledes;


Fikk brev i dag fra hudlegen (hun har ikke fått tak i meg per tlf.), om at blodprøvene jeg tok 19. desember var fine, bortsett fra den som ble sendt til Rikshospitalet for sjekk av gallesyrenivå i blodet... Har litt for høyt gallesyrenivå, skriver hun. Skal få innkalling til ny sjekk ved føden snarest. Regner med at jeg får tettere oppfølging nå, med overvåking av fosteret og gallesyrenivå.

Dette var jo ikke noe gøy å få brev om... Tenk om det utvikler seg til kolestase.. Har kost meg med svangerskapet i julen, men nå ble jeg redd, med tanke på alt jeg vet om kolestase.. Og at de ikke kan si noe om hvem som er mest utsatt for plutselig fosterdød i denne forbindelse. Selv om jeg går på medisiner som skal redusere gallesyrenivå/symptomer, så er det ikke påvist at det hindrer plutselig fosterdød...

Dessuten er jeg forvirra; jeg trodde gallesyreprøver skulle tas fastende, men jeg var jo ikke fastende da jeg tok den sist? Tenkte ikke på det der og da, men kom på det etter jeg hadde dratt fra sykehuset. Nå skal jeg ta nye prøver, men hun skriver fortsatt ingenting om at jeg må faste før prøvene? Skjønner ikke??

Så begynner jeg å lure; hadde jeg dette sist gang, ble det ikke oppdaget? Var det derfor Linnea døde? Kan ikke skjønne det, det burde jo blitt oppdaget. Tror til og med jeg ble testet rundt uke 30 pga. mye kløe.

Uff, to ganger dette svangerskapet har jeg drømt at jeg mister barnet i ca. 6. mnd eller noe... Var sanndrømt sist, vil ikke være det nå..

Hudlegen var forresten gått fra jobb da jeg ringte, hun skulle få beskjeden om å ringe meg på mandag. Hun har sannsynligvis forsøkt å nå meg på feil tlf.nr..

Nå håper jeg bare at dette går bra, og at gallesyrenivået ikke øker. Vet at risikoen for plutselig fosterdød er liten, men jeg har tross alt opplevd det før... Vil ikke oppleve det igjen. Tror ikke jeg hadde taklet det.

Linker om intrahepatisk svangerskapskolestase:

• Mer eller mindre på legespråk: http://tidsskriftet.no/article/1569853
• Mer forståelig for oss som ikke kan legespråk: http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/gallestase-i-svangerskap-29861.html

Ekstrasjekk lørdag 08.10.11

Var til ultralyd på lørdag, ble litt vel overnervøs for kløen jeg hadde (har fått blemmer og kløe rundt omkring på kroppen, og også i hender og på føtter). Følte på meg at det kunne være svangerskapskløe, for det oppførte seg ikke som den vanlige eksemen. Jeg snakket litt med mamma (som har hatt svangerskapsforgiftning), som mente at jeg burde kontakte føden straks. 

Jeg gikk også inn på nettet og leste litt om svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning, - og siden jeg hadde fått blemmer i hendene, fant jeg det beste å ringe føden. På nettet stod det ingenting om at

HJELP, NOEN?

På bildet ser dere vår kjære vakre Linnea Aurora sin nydelige lille fot ♥

Nå sitter jeg her og googler forskjellige årsaker til fosterdød , noe som kanskje ikke er så lurt av meg da jeg kjenner angsten bre seg i kroppen . Grunnen til at jeg gjør dette , er at jeg vil forsikre meg om at jeg får alle de nødvendige prøver . Jeg lurte også på om jeg skulle be om rutinemessige prøver , for å være sikker på at jeg ikke fikk en eller annen infeksjon eller noe underveis i svangerskapet som kan påvirke fosteret . Men dette virker jo noe komplisert, og når det gjelder f.eks. GBS-infeksjon, så er det visst ikke anbefalt at man tar