I dag, 21. desember 2011, er jeg 24 uker og 4 dager på vei, - noe som for meg virket helt fjernt da jeg testet positiv den 4. august. Tidlig regnet jeg meg fram til at jeg skulle være 25 uker på vei mot jul, men forstod ikke helt at det skulle bli virkelighet. Antok at det verste kunne skje når som helst. At håpet skulle forsvinne igjen.
Men nå er jeg altså 24 + 4 på vei. Tiden går veldig sakte nå, teller dag for dag og håper det skal gå fort fram mot april, og at spiren skal holde seg i magen til da, frisk og fin med et bankende hjerte. Han later til å trives der inne nå i hvert fall, i dronninghulen, som min kjære kalte det tidligere i kveld (mens vi så på Jul i Blåfjell :) ).
Hehe, da vi var hos jordmor i går, og hun skulle lytte til hjertelyden, sparket lillingen til doppleren i protest. "Det trengs ikke, her er alt i orden," var det som om han ville si. Lille vakre gutten vår ♥
Alt så ut til å være i orden så langt. Ingenting unormalt. Har fått en del bekkenplager nå, og ryggen verker som besatt time ut og time inn. Jeg har fått en enorm hodepine. Jordmor mener det kan henge sammen med
Men nå er jeg altså 24 + 4 på vei. Tiden går veldig sakte nå, teller dag for dag og håper det skal gå fort fram mot april, og at spiren skal holde seg i magen til da, frisk og fin med et bankende hjerte. Han later til å trives der inne nå i hvert fall, i dronninghulen, som min kjære kalte det tidligere i kveld (mens vi så på Jul i Blåfjell :) ).
Hehe, da vi var hos jordmor i går, og hun skulle lytte til hjertelyden, sparket lillingen til doppleren i protest. "Det trengs ikke, her er alt i orden," var det som om han ville si. Lille vakre gutten vår ♥
Alt så ut til å være i orden så langt. Ingenting unormalt. Har fått en del bekkenplager nå, og ryggen verker som besatt time ut og time inn. Jeg har fått en enorm hodepine. Jordmor mener det kan henge sammen med


