Normale gallesyreverdier + ultralyd :)

Nå er jeg i Storfjord igjen, så er ikke like ensom :) Tenkte jeg bare skulle oppdatere litt her.


Jeg var altså til ultralyd i dag (uten min kjære, siden han som sagt er på intensivkurs - han tok forresten teoriprøven i dag, og hadde bare 2 feil, *stolt* :):).


Vel, tilbake til ultralyden; først og fremst vil jeg vise dere ultralydbildene (har ikke scanner her, så blir bare et foto av bildene). Overlegen forsøkte å ta noen nye 3D-bilder av banet, men babyen lå fortsatt med hodet mot ribbena mine og hadde navlesnoren foran ansiktet, så hun fikk ikke de beste bildene, men litt ser man jo, og han ser så nydelig ut ♥

Her ligger han med hånda opp mot ansiktet. For en søt liten hånd ♥ Vet ikke om dere klarer å tyde bildene? Syns han har en søt liten nese også jeg ♥


Overlegen kunne fortelle meg at de siste gallesyreprøvene var normale, så nå kjenner jeg meg en del tryggere og lettere. Skal tilbake om ca. 3 uker for ny ultralyd og nye gallesyreprøver - jeg ba om å få det kontrollert jevnlig siden jeg klør sånn til vanlig. Plutselig kan det jo skyldes noe annet enn allergi og atopi.


Dette hadde overlegen full forståelse for - spesielt etter min erfaring. Hun er veldig opptatt av at jeg skal få en oppfølging som jeg føler meg trygg på.


Jeg syntes jo nesten at det var litt lenge å vente 3 uker med å ta ny gallesyreprøver, i.o.m. at det tar en uke før jeg får vite blodprøveresultatene. Men jeg håper og tror at det skal gå bra. Siden jeg ikke var fastende på de første gallesyreprøvene, mente overlegen at det var derfor de hadde slått ut positivt. For når man spiser, så utløser kroppen gallesyre, sa hun.


På ultralyd-kontrollen, tok jeg også med meg babywatcheren som jeg fikk låne, for å sjekke at den fungerte som den skulle. Det første overlegen sa, var "det her er jo faktisk en doppler!" - altså det som både sykehuset og Jordmorsenteret bruker.


Jeg la meg på ultralydbenken, hvor hun først sjekket hjerterytmen med sykehusets utstyr, og deretter med min babywatcher. Hun sa at den var like god som det sykehuset bruker, det eneste var at tallene ikke holdt seg i monitorvinduet konstant, men forsvant hele tiden. Og det var kanskje lettere å høre min puls i bakgrunn når man lyttet til babyhjertet, slik at monitoren lett vekslet mellom å vise min og babyens puls (har selv sett at den har hoppet fra 87 til 161 på et blunk når jeg har prøvd den). Derfor anbefalte hun meg å sjekke min egen puls først hver gang jeg skulle lytte til babyen, slik at jeg kunne skjelne mellom min og babyens puls.


Mens overlegen foretok babywatcher-undersøkelsen, kom det inn en gynekolog. En gynekolog jeg kjente igjen. Jeg vet ikke om han kjente igjen meg, men det var altså den samme høye skumle, snille mannen med briller som foretok fostervannsprøve på meg da jeg enda hadde lille vakre livløse Linnea Aurora i magen . . . Fødselen var jo da satt i gang med modningspiller. Jeg husker at denne gynekologen smilte vennlig til meg da han skulle ta fostervannsprøve. Han la noe bedøvelse på magen min - det var gusjegult, husker jeg - og stakk inn en veldig lang nål et sted. Jeg husker ikke om det gjorde noe spesielt vondt, men det jeg husker er at jeg var veldig rolig, og at jeg etterpå fikk beskjed om at jeg hadde vært veldig flink og behersket (situasjonen tatt i betraktning, tror jeg han mente).


Så da gynekologen i dag kom inn, fikk jeg dårlige vibber. Alle minnene bare kom tilbake til meg. Grunnen til at han dukket opp, var at vi var på "feil" undersøkelsesrom - det var noe galt med utstyret på det vanlige undersøkelsesrommet. Gynekologen snakket med overlegen om noe, og beklagde meg at han forstyrret (han kom inn 2 ganger i løpet av kontrollen) - han tok meg vennlig i foten da han beklagde (hadde jeg sittet oppreist, hadde han vel heller klappet meg på skulderen, tenker jeg). Det føltes merkelig å se han igjen. Tror jeg har sett han i korridorene på sykehuset, men da har jeg liksom forsøkt å late som ingenting. Og å late som ingenting, er ikke lett når han står og snakker og smiler til deg og rister deg i foten . . .


Har enda ikke bestilt 3D-ultralyd. Jeg fikk beregnet at det burde vært bestilt til 10. januar, i henhold til fosterets vekst. Grunnen til at jeg ikke har bestilt, er fordi kjæresten selvfølgelig hadde intensivkurs akkurat i denne perioden, men jeg regner med at det går greit å ta 3D-ultralyd i begynnelsen av februar. 3D-ultralyd er anbefalt i uke 28 nemlig, og i begynnelsen av februar er jeg litt over 30 uker på vei. 


Nå er det jo kanskje like greit at jeg ikke bestilte 3D-ultralyd i denne perioden uansett, siden gutten ligger i et litt uhøvelig leie for 3D-bilder. Med mindre overlegen min bare er litt dårlig til å ta 3D-bilder da, hun har jo flere ganger sagt at hun ikke bør bli fotograf i sitt neste liv, hehe :)


Det var alt for i dag. Nå sparker lillingen igjen ♥ Dessuten fikk jeg såpass vondt i bekkenområdet nå at jeg tror jeg skal legge med nedpå litt før jeg begynner med kveldsstellet :)