Verdens sureste lille sitronfjes ♥

I går var vi til 3D-ultralyd. Selv om jeg var litt skeptisk, så ble det en fantastisk opplevelse. Min herlige venninne Karoline var med oss, - hun spurte tidligere om hun kunne, og vi ville med glede ha henne med :) Hun skal være gudmor til lille NonStop, hun er allerede gudmor til Linnea Aurora vår ♥ Vi ønsker nå å glede henne med å bli praksiserende gudmor (forsøker jo å tenke positivt) :)

Se hvor nydelig lillebror er  ♥ Jeg synes virkelig han ligner på storesøsteren. Han har liksom samme nesa og kinnene. Og det er på en måte godt, føler jeg, selv om det kan komme til å bli litt sårt med det samme vi får møte han. Jeg vil jo aller helst at barna mine skal ha likhetstrekk.

Fotografen var forresten kjempesnill, og han hadde humor. Dessverre fikk han litt problemer med å få en ordentlig god vinkel fordi navlesnora lå delvis foran hake og munn. Tror det er derfor litt av lillebror mangler oppe i høyre hjørne.

Jeg kom til å si at jeg syntes navlesnora så ut som skjegg, så da måtte selvfølgelig fotografen spøke med at Mullah Krekar var faren. Vi begynte å le litt, helt til jeg utbrøt: "Å, neei, i natt drømte jeg at vi fikk en mulatt-unge. Jeg fortalte jo det til Karoline i sted, rett før vi kom hit." Da ble det enda litt mer latter. Hehe.

Ja, for jeg hadde en rar drøm, men det kan jeg komme tilbake til etterpå.

Her følger noen flere bilder av lillebror som jeg har plukket ut (ja, fotografen mente at det fortsatt er en lillebror jeg har i magen min).

Lille NonStop gaper på det øverste bildet (og er det en åpen hånd nede til venstre, eller bare noe forstyrrelser?), og på det nederste, lager han DEN sure grimasen, et skikkelig sitronfjes, vi måtte virkelig le på ultralyden da han gjorde det (vi fikk jo se "showet" LIVE) :D

Lurer forresten på hva som får en liten baby i magen til å lage så sur grimase? Lille søte gutten vår ♥ Det var så morsomt å se han lage ansiktsuttrykk der inne i magen ♥ Og venninnen min sa at dette var "noe av det kuleste hun noengang hadde vært med på !" :)

Fotografen kunne imidlertid fortelle at i følge maskinen hans, veide lillebror nå hele 2546 g ! Det er nesten like mye som storesøsteren veide da hun ble født i uke 36 (2642 g). Dvs. hjertet hennes sluttet jo antakelig å slå i uke 35 + 2 . . .

Vel, fotografen beregnet meg nå til å være 34 + 5 på vei, med termin 1. april. Noe som stemmer veldig med vekta på storesøster. Så dette ble spennende.

Egentlig settes det jo ikke ny termin nå, de forholder seg til termindatoen fra den ordinære ultralyden i ca. uke 18. Så jeg må fortsatt regne at jeg er 34 uker på vei på lørdag, med termin 9. april. Jeg blir jo uansett satt i gang til uke 38 (i slutten av mars måned). Fotografen beregnet også at lillebror skal veie ca. 3800 g ved fødsel, så nå begynte jeg nesten å grue meg med tanke på at Linnea var så mye mindre da hun ble født. Gutter blir jo gjerne større enn jenter også. Men vi skal komme oss gjennom det, så lenge gutten vår har det bra :)

Nå er jeg ikke helt sikker på om fotografen beregnet 3800 g ved fødsel i uke 38 eller 40 - han visste nemlig at jeg skal bli satt i gang.

Jeg har jo sagt til min kjære at jeg føler på meg at fødselen vil starte av seg selv til rundt uke 37-38 dersom jeg ikke blir satt i gang, for jeg har følt at gutten var så stor, og bekkenplagene har vært mer intense. Har følt meg helt sprekkeferdig i det siste. Og disse følelsene kan jo også stemme med at jeg er litt lenger på vei enn hva som ble beregnet ved den ordinære ultralyden.

Nå ble det mye tanker og tekst her.

I dag klarte jeg forresten helt å GLEMME avtalen min med jordmor under psykososialt team (den månedlige samtalen). Enda jeg tenkte på det i går morges. Jeg som skulle ta med urinprøve dit, siden jeg glemte det ved vanlig jordmorkontroll og ved forrige ultralyd . . .

Vel, så var det den underlige drømmen jeg hadde. Jeg drømte at vi fikk en jente, faktisk. Og at hun var mulatt. Men av en eller annen grunn kunne ikke vi ta oss av henne, så min mamma måtte gjøre det. Hun tok seg også av babyen til en venninne av meg, - jeg aner ikke hvorfor.

Min kjære og jeg tok med min pappa hjem til mamma for at han skulle få møte barnebarnet sitt for første gang. Men da vi kom inn i huset, var det bare kaos. Fullt av folk og søppel og rot overalt. Det fløy fluer over søppelhauger i rommene, spesielt på kjøkkenet. Og da jeg kom inn på badet, så at jeg at alle englefigurene som jeg har fått og kjøpt til Linnea vår, stod på en hylle oppi klosettet. Jeg syntes det var litt rart, og respektløst, men i drømme så mister man litt begrepet om logikk. Ikke fant vi mamma, og ikke fant vi babyen vår heller med det første. Det viste seg at mamma hadde reist bort, og at det var derfor det var kaos i huset, for det var ingen som ryddet når hun var borte. Til slutt fant vi babyen vår, og jeg bar henne med meg og la henne i bestefarens armer. Og akkurat dét, var et fantastisk øyeblikk.

Så en underlig og ekkel drøm, men samtidig fin.

Det var vel alt for i dag. Kommer tilbake siden. Ha en fortsatt fin dag.