Et nytt håp

Skrevet: 
Natt til tirsdag 09 . 08 . 2011


Dette er et forkortet innlegg av det originale som ligger på min andre blogg: Det vi fikk og mistet - som likevel ga oss noe: Kunngjøring - Nytt håp


Hei, alle sammen. Nå skal jeg fortelle dere noe som har brent på tungen den siste uken. Hvis dere synes jeg har virket overfølsom den siste tiden, så er nok grunnen den at jeg er gravid igjen (!), og at hormonene allerede herjer i kroppen min. Jeg er fæl til å kjefte nå, og veldig sensitiv. Gråter for ingenting. Jeg opplevde å få noen sårende kommentarer på min andre blogg før jeg offentliggjorde graviditeten. Det gikk veldig utover humøret de to påfølgende dagene. Jeg forsøker å holde på gladfølelsen, gleden over å være gravid , forsøker å tenke positive tanker. Derfor vil jeg først og fremst be dere ta hensyn til min situasjon framover, for jeg vil ikke risikere å spontanabortere fordi jeg overreagerer for en filleting. Ting kan misoppfattes veldig over Internett, det har jeg erfart.


Å si at jeg kan spontanabortere fordi jeg hisser meg opp for noe over Internett, kan for dere kanskje virke noe overilt, men saken er at jeg er utrolig nervøs allerede i svangerskapet. Jeg har tross alt mistet en gang før, må dere huske på. Jeg er redd for å bli så deprimert på grunn av sorg og dårlig selvtillit, at det skal gå ut over barnet. Det skjer faktisk, gravide kan gå ned i vekt pga. depresjon, og da gjør barnet det også. Det kan også gå utover barnets puls. Jeg er også redd for alle andre mulige måter svangerskapet kan gå galt på. I morgen (tirsdag kl. 14.00) skal jeg på min første svangerskapskontroll. Samboer skal være med. Jeg grugleder meg. Rapport vil bli gitt. 

TO TYDELIGE STREKER

På sidene her ser du mine første ventebilder, har litt luft i magen, derfor er jeg litt oppblåst. Jeg velger å ikke retusjere bort eksemen min eller strekkmerkene, for jeg vil at bildene skal være ekte, dette er virkeligheten. Og strekkmerkene er bare herlige, for de er et levende minne etter min lille Linnea Aurora ♥


Det er ikke meningen å klage over svangerskapspsymptomer på bloggen min, ikke under noen omstendigheter, for jeg setter så uendelig stor pris på dem. Jeg ER jo faktisk gravid! Og det er helt fantastisk å vite det! Da jeg fant det ut, var jeg alene siden kjæresten var reist som vakt til Havnnesfestivalen. Det var i 13-tiden torsdag 4. august (sovnet sent kvelden før pga. eksemplager, som antakelig kommer av hormonforandringer i kroppen, siden jeg har vært flink å spise riktig den siste uken). Jeg stod og fulgte med på testen da to streker begynt å lyse helt tydelig imot meg. Jeg er jo ikke den som snakker med meg selv, så det at jeg ropte: "  Seriøst?! Kødder du!?!" burde jo si litt. Det var jo dette vi hadde ventet på så lenge! (Vi har vært prøvere i lang tid, jeg har bare ikke følt for å skrive om prøvetiden på bloggen). Jeg ble helt i hundre! Trasket fram og tilbake i leiligheten og klarte ikke finne ut hva jeg skulle ha på meg, derfor slengte jeg på meg en morgenkåpe. Jeg var i lykkerus, ringte til de aller nærmeste for å fortelle den gode nyheten. Grunnen til at jeg var så snar med det, er nettopp fordi jeg kommer til å fortelle det uansett om det skulle gå galt, og da er det jo dumt å holde det for seg selv i utgangspunktet. Resten av dagen storgliste jeg, rett og slett. Følte meg nesten dum som gliste så mye! Livsgnisten kom liksom tilbake til meg, merket jeg. Og jeg følte meg som en superkvinne helt fram til søndagskvelden. Da ble jeg utslitt etter å ha brukt hele helgen på å lete leilighet, finne ut av diverse banklån med mer. (Dette har jeg skrevet mer om i det originale innlegget.)


Hormonene er nemlig i full sving, det skal jeg love dere, men det er et godt tegn, for det viser bare at alt sannsynligvis er i orden med spiren i magen. Kvalmen er ikke så kraftig enda, men sultfølelsen er stor. Jeg kjenner at jeg kan spise dobbelt så mye som vanlig nå. Har hatt litt hodepine og svimmelhet også, holdt på å besvime et par ganger på søndag. I henhold til hormonene, skal jeg prøve å kontrollere hva jeg skriver på bloggen framover og ikke.

På grunn av de sårende kommentarene som jeg skrev om i starten av innlegget, ble jeg sittende våken en stund ;

Jeg som skal på kontroll kl. 14 og hadde tenkt å være i seng kl. 23 kvelden før, og stå opp klokka 9. Lykke på reisa, sier jeg bare... Hehe. Klokka er nå så mye som 05.19 på morgenen... Dette blir virkelig en sunn start på svangerskapet. Tror jeg må spise igjen nå...

Denne gangen blir det viktig for meg å ta masse bilder og ta vare på alle mulige minner, derfor legger jeg ut bilder av magen tidlig denne gangen, for jeg vet at på innsiden av den vokser det et lite vidunder ♥

Så helt til slutt; Det som går utover psyken, går også utover eksemen og søvnen. Og nå har jeg et embryo å ta hensyn til. Vær så snill å ta hensyn til dette dere også. Nå håper jeg svangerskapet går bra denne gangen, og tiden etterpå. Jeg vil ha et levende barn i armene mine, koste hva det koste vil.