Siste oppdateringer på Englesiden

Her kommer siste oppdateringer på gravidtråden min på Englesiden (forbered dere på noen gjentakelser fra mine siste blogginnlegg, jeg orker ikke forandre innholdet i disse oppdateringene fra Englesiden):

I går, kl. 07:26

Får virkelig ikke sove om nettene... delvis pga. plagsom kløe, delvis pga. at jeg springer på do hele tiden, og delvis pga. masse tunge og rastløse tanker. Dette er tredje natta uten søvn - har sovet et par timer på dagen istedet -

Kosekveld

Følte for litt kveldskos etter en psykisk tung dag, så vi bestilte spontant taco-pizza, hvitløksdressing, Cola og nachos fra Peppes Pizza. Ikke noe vi pleier å gjøre egentlig, og ikke at vi har så god råd denne uken, men jeg trengte virkelig avkobling nå. Har ikke hatt annet enn fødsels-tanker i hodet de siste to dagene. Og i kveld begynte jeg å gråte på min kjæres skulder.

De siste dagene har gått kjempetregt, tirsdagen kunne for meg ha vært fredag, - ja, så sakte har det gått. Jeg venter nå bare på ultralydkontrollen på torsdag. Det er jo egentlig ikke lenge til, men akkurat nå føles det som en

Blir litt gal...

Følte for å kopiere inn noen tanker fra gravid-tråden min på Englesiden.

13.03.12, kl. 00:09:

36 + 2 i dag, dvs. 36 + 3 over midnatt. . . og . . Huff, nå er jeg virkelig utålmodig, vil bare ha han ut derifra! Er vel noe med at ved det her tidspunktet i svangerskapet hadde jeg født sist, selv om det var en dødfødsel. . . hun så jo helt ferdig ut, og jeg føler at den lille gutten i magen er helt ferdig nå. . Han virker så klar for verden! Har nesten bare lyst til å gråte meg til igangsetting på neste ultralydkontroll 15. mars hvis ikke noe har skjedd, klarer snart ikke vente mer! Føler jeg blir gal her jeg sitter. . . Har ventet i 2 år nå, og er så altfor nært målet til å klare å slappe ordentlig av. . . i dag har jeg sovet litt midt på dagen og sånn. . . og har bare drømt om og tenkt på fødsel hele dagen, vil bare at noe skal skje. . Trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så her utålmodig! hjelp!! har følt meg deprimert i dag i vente på at noe skal skje snart. Men er jo enda nesten 4 uker til termin. . . 

13.03.12, kl. 19.20:

Har liksom hatt på følelsen at han kan komme av seg selv til før uke 38, men veit ikke om jeg skal stole på intuisjonen min der. Men kanskje. huff, har vært så deppa de to siste dagene, alt står klart nå, og jeg bare venter. . . Føler meg låst fast i en blanding av sorg og lykke som jeg ikke får bearbeidet før lillebror er ute, vil liksom bare gråte og holde han og kose med han. . . Ta innover meg at det faktisk er realitet. Er som om livet er satt på pause akkurat nå, og noen skal trykke på play-knappen ved fødselen. . .

Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente
Og av å tenke på deg. . .

- Fra "Gal av lengsel"

Utålmodighet eller sann fornemmelse?

Etter nok en natt med dårlig søvn, var det en liten kar som sparka meg opp av senga i dag. ♥ Sparkene tok så hardt på mellomgolvet og ribbena at jeg måtte opp av senga for å få han til å snu seg litt.

Kjennes nesten ut som om noe kan skje når som helst nå, føles sånn på kroppen i alle fall. Har begynt å få så kraftige kynnere nå, og i hele natt lå jeg og drømte om ting som skulle få fødselen til å starte. . (ulogiske ting vel og merke, - som at jeg vasket babytøy på nytt igjen og la inntil magen i senga?!). Vel, jeg kan jo ta grundig feil, det er ikke sikkert det skjer noe som helst på lenge enda. Kanskje jeg bare er utålmodig og lei av å vente. . . Huff. . Har jo på en måte venta i 2 år, så når man er så nært målet, er det vel ikke rart. . .

Til slutt vil jeg bare kopiere en liten "frase" fra min facebook-profil, syns det er viktig å dele og formidle budskapet:

Sorg og overlykkelighet...

Ja, jeg sitter oppe i natten. . . Fant en bok om svangerskap og fødsel, - begynte bare å lese om fødsel og da tok jeg til tårene. Jeg så liksom for meg den kommende fødselen, alle skrekkscenarioer osv. . . Samtidig så jeg for meg den lykkelige slutten, og det ble så uvirkelig for meg at jeg trodde ikke på at det skal bli noen lykkelig slutt. . Både sorg og glede/overlykkelighet kom veltende opp i meg. . . Helt merkelig, fikk de samme følelsene da jeg så en fødsel på TV for en tid tilbake. . . Når det er så sterkt og lese om fødsel og se det på TV, lurer jeg på hvordan det skal bli å oppleve en lykkelig fødsel. . . hvis den blir lykkelig? uff, for noen tanker. . .

En spesiell og noe traumatisk dag...

Jeg skriver et lite innlegg i dag også, siden det er en så spesiell dag.


Det som er så spesielt med denne dagen, er at jeg i dag er 35 + 4 på vei. Og som noen av dere kanskje har fått med dere, betyr det at jeg i dag er like langt på vei som jeg var da vakre lille Linnea Aurora sitt bittelille hjerte sluttet å slå inne i magen min.


(For dere som ikke fikk det med dere, så forklarte jeg i forrige innlegg at noen papirer viser at jeg var 35 + 4 på vei, og ikke 35 + 2 da Linnea døde, slik jeg først trodde. Jeg var veldig ivrig på å telle måneder da jeg gikk med Linnea, og ikke uker og dager, slik jeg gjør nå, derfor mistet jeg litt oversikten over nøyaktig hvor langt på vei jeg egentlig var.)


Jeg har bestemt meg for at jeg absolutt ikke skal dusje på denne dagen, uansett hva som skjer. Jeg klarer bare ikke, det går ikke. Sist jeg dusjet da jeg var 35 + 4 på vei, kjente jeg et underlig dump i magen som gjorde meg betenkt og fikk meg til å lure på om jeg i det hele tatt hadde kjent liv den dagen. I to dager gikk jeg før jeg forstod at det virkelig var alvor.

Traumatiske drømmer + jernmangel

Jeg skulle ha oppdatert her tidligere, men har ikke funnet tid og ro til det. Så da skriver jeg nå, - det jeg skulle ha skrevet allerede 1. mars. (Nå blir det mye på en gang.)

Tirsdag 28. februar . . . 

dro jeg på sykehuset for gallesyreprøver og blodprøver. Jeg var så sliten etter å ha slitt med