tirsdag 13. mars 2012

Blir litt gal...

Følte for å kopiere inn noen tanker fra gravid-tråden min på Englesiden.

13.03.12, kl. 00:09:

36 + 2 i dag, dvs. 36 + 3 over midnatt. . . og . . Huff, nå er jeg virkelig utålmodig, vil bare ha han ut derifra! Er vel noe med at ved det her tidspunktet i svangerskapet hadde jeg født sist, selv om det var en dødfødsel. . . hun så jo helt ferdig ut, og jeg føler at den lille gutten i magen er helt ferdig nå. . Han virker så klar for verden! Har nesten bare lyst til å gråte meg til igangsetting på neste ultralydkontroll 15. mars hvis ikke noe har skjedd, klarer snart ikke vente mer! Føler jeg blir gal her jeg sitter. . . Har ventet i 2 år nå, og er så altfor nært målet til å klare å slappe ordentlig av. . . i dag har jeg sovet litt midt på dagen og sånn. . . og har bare drømt om og tenkt på fødsel hele dagen, vil bare at noe skal skje. . Trodde virkelig ikke at jeg skulle bli så her utålmodig! hjelp!! har følt meg deprimert i dag i vente på at noe skal skje snart. Men er jo enda nesten 4 uker til termin. . . 


13.03.12, kl. 19.20:

Har liksom hatt på følelsen at han kan komme av seg selv til før uke 38, men veit ikke om jeg skal stole på intuisjonen min der. Men kanskje. huff, har vært så deppa de to siste dagene, alt står klart nå, og jeg bare venter. . . Føler meg låst fast i en blanding av sorg og lykke som jeg ikke får bearbeidet før lillebror er ute, vil liksom bare gråte og holde han og kose med han. . . Ta innover meg at det faktisk er realitet. Er som om livet er satt på pause akkurat nå, og noen skal trykke på play-knappen ved fødselen. . .


Gal av lengsel
Gal av å savne deg
Gal av å vente
Og av å tenke på deg. . .
- Fra "Gal av lengsel"


2 kommentarer:

  1. Skal ikke si at jeg skjønner hvordan du har det, fordi jeg er ikke kommet så langt enda, men tenker selv også at det kommer nok til å bli veldig skummelt de siste ukene. Fødte selv i uke 37, og tenkte som deg, at han var jo helt ferdig egentlig, så jeg skulle ønske jeg kunne bli igangsatt allerede 3 uker før denne gang. Det må jo bare være utrolig nervepirrende å gå å vente, når man egentlig vet at de er jo ferdige og kan komme ut.

    Håper du klarer å tenke at det kommer til å gå bra selv om du venter, selv om jeg kan forstå at tankene går helt i spinn. Vi vet jo hva som KAN skje, men heldigvis betyr det ikke at det kommer til å skje.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Anne, det betyr mye. Jeg kjenner ikke din historie, men har lest litt på bloggen din, skal lese mer siden. Klem og lykkeønskniger til deg

      Slett