Her kommer siste oppdateringer på gravidtråden min på Englesiden (forbered dere på noen gjentakelser fra mine siste blogginnlegg, jeg orker ikke forandre innholdet i disse oppdateringene fra Englesiden):
Fikk forresten e-post hos fødelegen min om at de helst ikke ville sette meg i gang før jeg var kommet til uke 38, og siden 38 + 0 inntreffer på en lørdag, vil de kanskje ikke sette meg i gang før mandagen etter, altså 26. mars, når jeg er 38 + 2. Kjente jeg ønsket å gråte når jeg leste det... så jeg skrev heller til henne hva jeg føler på om dagen, og at jeg har vært innom tanken på å be om igangsetting allerede tidlig neste uke. Vi skal snakke videre om det på torsdag. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å være åpen og ærlig om følelsene ansikt til ansikt, ville ikke turt å si ifra at jeg bare ville bli igangsatt "med en gang"...
Nå har det seg faktisk sånn at jeg har vært så utafor at jeg knapt har orket å spise de siste par dagene... har kjent meg skikkelig deprimert, nesten som da jeg var oppi en av de tyngste sorgperiodene , bare at hodet har vært preget av litt andre tanker enn den direkte sorgen da...
Følte meg litt sytete når jeg skrev den siste e-posten til fødelegen, - det er så teit, for jeg tenker liksom at "det er greit at du føler det du føler" om andres tanker og følelser, men når jeg selv har lignende følelser, så føler jeg meg sytete og barnslig...
Jeg vet jo at lillebror kommer ut uansett til slutt, han kan jo ikke være der for alltid, men det er vel bare dette med at det ikke er noen garanti for at det går bra...
I dag, kl. 06:21
Endte med at jeg sov et par timer på dagen i går, og i natt ble det ca. 3 dårlige timers søvn før jeg var lys våken igjen. Våkna med fornyet kløe og urolige tanker. Er så rastløs, også får jeg vel ikke sove fordi jeg er så oppspilt for ultralyden i dag. Spent på hva som skal skje videre. Håper jeg klarer å overtale dem til å sette meg i gang hvert fall på onsdag i neste uke om ikke noe har skjedd. Utover det, så har jeg lyst til å bli innlagt på mandag, orker ikke sitte hjemme her og vente mer. Selv om det kan være kjedelig på sykehus, så blir jeg bare rastløs av å gå hjemme...
Har forresten kjent litt svak mensmurring siden i går. Håper det betyr at noe bare kan skje snart. De kraftige kynnerne jeg hadde her om dagen, forsvant litt igjen...
I går, kl. 07:26
Får virkelig ikke sove om nettene... delvis pga. plagsom kløe, delvis pga. at jeg springer på do hele tiden, og delvis pga. masse tunge og rastløse tanker. Dette er tredje natta uten søvn - har sovet et par timer på dagen istedet - må liksom bare sove når det går... men i dag tror jeg at jeg bare må holde meg våken slik at jeg sovner av utmattelse til natta, skal på ultralydkontroll i morgen formiddag, og da skal vi avtale dato for innleggelse. Venter bare på den kontrollen nå, det er nå bare ca. et døgn til, men det kjennes som en hel evighet. De siste dagene har gått kjeeeempesakte.... Så jeg forsøker å gjøre alt for å få tida til å gå nå. Vurderer å bli med min kjære på jobb i dag..Fikk forresten e-post hos fødelegen min om at de helst ikke ville sette meg i gang før jeg var kommet til uke 38, og siden 38 + 0 inntreffer på en lørdag, vil de kanskje ikke sette meg i gang før mandagen etter, altså 26. mars, når jeg er 38 + 2. Kjente jeg ønsket å gråte når jeg leste det... så jeg skrev heller til henne hva jeg føler på om dagen, og at jeg har vært innom tanken på å be om igangsetting allerede tidlig neste uke. Vi skal snakke videre om det på torsdag. Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å være åpen og ærlig om følelsene ansikt til ansikt, ville ikke turt å si ifra at jeg bare ville bli igangsatt "med en gang"...
Nå har det seg faktisk sånn at jeg har vært så utafor at jeg knapt har orket å spise de siste par dagene... har kjent meg skikkelig deprimert, nesten som da jeg var oppi en av de tyngste sorgperiodene , bare at hodet har vært preget av litt andre tanker enn den direkte sorgen da...
Følte meg litt sytete når jeg skrev den siste e-posten til fødelegen, - det er så teit, for jeg tenker liksom at "det er greit at du føler det du føler" om andres tanker og følelser, men når jeg selv har lignende følelser, så føler jeg meg sytete og barnslig...
Jeg vet jo at lillebror kommer ut uansett til slutt, han kan jo ikke være der for alltid, men det er vel bare dette med at det ikke er noen garanti for at det går bra...
I dag, kl. 06:21
Endte med at jeg sov et par timer på dagen i går, og i natt ble det ca. 3 dårlige timers søvn før jeg var lys våken igjen. Våkna med fornyet kløe og urolige tanker. Er så rastløs, også får jeg vel ikke sove fordi jeg er så oppspilt for ultralyden i dag. Spent på hva som skal skje videre. Håper jeg klarer å overtale dem til å sette meg i gang hvert fall på onsdag i neste uke om ikke noe har skjedd. Utover det, så har jeg lyst til å bli innlagt på mandag, orker ikke sitte hjemme her og vente mer. Selv om det kan være kjedelig på sykehus, så blir jeg bare rastløs av å gå hjemme...
Har forresten kjent litt svak mensmurring siden i går. Håper det betyr at noe bare kan skje snart. De kraftige kynnerne jeg hadde her om dagen, forsvant litt igjen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar