Kosekveld

Følte for litt kveldskos etter en psykisk tung dag, så vi bestilte spontant taco-pizza, hvitløksdressing, Cola og nachos fra Peppes Pizza. Ikke noe vi pleier å gjøre egentlig, og ikke at vi har så god råd denne uken, men jeg trengte virkelig avkobling nå. Har ikke hatt annet enn fødsels-tanker i hodet de siste to dagene. Og i kveld begynte jeg å gråte på min kjæres skulder.

De siste dagene har gått kjempetregt, tirsdagen kunne for meg ha vært fredag, - ja, så sakte har det gått. Jeg venter nå bare på ultralydkontrollen på torsdag. Det er jo egentlig ikke lenge til, men akkurat nå føles det som en evighet likevel. Tror jeg skal bli med min kjære på jobb i morgen, for jeg klarer ikke sitte her hjemme, og jeg har ikke penger til å gjøre noe i byen egentlig. Trenger distraksjon, har vært kjempedeprimert nå.

Sendte e-post til fødelegen min for noen dager siden, hvor jeg skrev at det har vært mye dogåing i det siste - på forrige ultralydkontroll 6. mars, spurte jordmor meg om jeg gikk mye på do, men da sa jeg "ikke med mindre jeg har drukket mye vann".

Men når helgen nærmet seg, ble det plutselig mye dogåing på tross av at jeg ikke hadde drukket noe mer enn normalt, og lørdagskvelden sprang jeg på do i alle reklamepausene på TV - dvs. ca. 3 ganger i timen. Derfor spurte jeg fødelegen om det var noen spesiell grunn til at jeg ble spurt om dette med dogåing akkurat nå. Jeg spurte også om når senest hun tenkte på induksjon (igangsetting av fødsel), for jeg ønsket å bli satt i gang til uke 38 (24. mars) om ikke noe hadde skjedd. I tillegg skrev jeg at jeg trodde jeg hadde begynt å få mer vann i kroppen, siden jeg her om dagen hadde så tydelige merker etter støttestrømpene og leggene så hovne ut, og jeg hadde også tydelige merker etter ringene på fingrene.

Leste e-post-svar fra fødelegen i kveld, hvor hun skrev at det kunne være babyen som presset mye på blæra, og at jeg derfor sprang mye på do. Hun vil likevel sjekke meg for svangerskapsforgiftning og urinveisinfeksjon på torsdag, slik at det kan utelukkes.

Angående induksjon, sa hun at de helst ville vente til jeg rundet uke 38, og siden det var en lørdag, så ville jeg mest sannsynlig bli igangsatt 26. mars.

Dette hadde jeg nesten forutsett at hun kom til å si, likevel holdt jeg på å ta til tårene da jeg leste det. Det er jo nesten 2 uker til. Klarer snart ikke vente mer. Jeg kopierer liksågodt inn e-posten jeg sendte henne, - hadde tenkt å vente til torsdagskontrollen med å si noe mer om igangsetting til henne, men kjenner jeg meg selv rett, så ville jeg ikke klart å uttrykke følelsene mine klart nok, eller turt å si fra at jeg ønsket bli igangsatt så snart som mulig. Derfor skrev jeg følgende e-post, og føler meg herved som en sytepave:

Har vært en del plagsom kløe på meg de siste dagene også (spesielt nattekløe), men vet ikke om det bare er allergier. Egentlig har jeg vært ganske flink i matveien siste uka, så syntes bare det var litt rart.

Jordmor nevnte at man helst ville at jeg skulle komme over uke 37 før eventuell induksjon. Og jeg må innrømme at jeg har blitt så utrolig deprimert de siste dagene og bare vil ha han ut derifra at jeg nesten har vurdert å be om igangsetting allerede tidlig i neste uke... Da er jeg jo over uke 37 hvert fall. Føler meg fastlåst i en følelse av sorg og overlykkelighet akkurat nå som jeg ikke får bearbeidet før babyen er ute... Vil liksom bare begynne å bearbeide at denne babyen er realitet.. Er som om livet er satt på pause, og noen må trykke på en play-knapp... Så det er litt tøft om dagen. Begynte å gråte da jeg leste om fødsel i en bok jeg har her, og fikk samme reaksjon da jeg så en lykkelig fødsel på TV... Skriver dette på e-post jeg, for jeg er ikke noe flink til å være åpen og ærlig ansikt til ansikt om slike følelser.. Er så vanskelig..

Ja, jeg skrev at jeg har vært flink i matveien, og det har jeg, på tross av at vi bestilte pizza og Cola fra Peppes i kveld. Det kommer nok til å klø litt, så var nok ikke det smarteste vi gjorde, verken for helsa eller pengeboka sin del. . . Men av og til må man kunne kose seg litt og koble av. Det gjorde godt.

Som dere skjønner, har jeg slitt med kløe i det siste. To netter på rad har jeg ikke fått sove pga. kløen, og når det endelig begynte å roe seg utpå morgenkvisten, begynte lillebror og sparke meg brutalt opp i mellomgolvet og ribbena slik at jeg ikke fikk sove da heller. Det har endt med at jeg har sovet midt på dagen. Kjenner jeg er trøtt i natt, men det klør fortsatt. Kanskje jeg må ta en kjølig dusj, men er ikke så sikker på at det kommer til å hjelpe. Håper jeg får sove i natt.

Merker at det blir mange hyppige innlegg fra meg nå mot slutten av svangerskapet, men har så mange tanker og er så utålmodig nå.

Alt står klart her hjemme nå, til og med vuggen er redd opp. Nå er det bare sykehusbagen som ikke er pakket, men den pakker jeg jo fort når det trengs. Vet omtrent akkurat hva som skal pakkes nå, det vi eventuelt mangler får vi garantert tilgang på ved sykehuset.