Fødselstraumer...

Fra min gravidtråd på Englesiden:

I dag, kl. 04:46

Føler meg så rar... sitter her med fødselstraumer, ser for meg min forrige fødsel og sammenligner den med den kommende fødselen... en forhåpentligvis lykkelig fødsel mao... har også sittet og lest i en bok jeg har om fødselsforløpet - pusteøvelser - avslapningsøvelser - div. bedøvelser - hva som skjer når barnet er født osv.... Og for meg er alt dette sterk lesning, begynner å grine for ingenting, så burde kanskje ikke lest så altfor mye, men samtidig vil jeg ha oversikt. Leste meg ikke opp til fødsel sist gang, rakk liksom ikke det... men pga. det som hendte sist, så føles det mye viktigere å ha rede på alt i forbindelse med en normal fødsel nå...


Også føler jeg liksom at ting har stoppet opp litt. "Riene" mine må jo være kynnere. Nå har jeg begynt å kjenne de veldig godt når jeg går og sånn, men når jeg sitter i ro, er det ganske stille lenge av gangen. Så kan det komme en time eller to med modningsrier (tror jeg vil kalle det det, for er så mange forskjellige oppfattelser av hva kynnere egentlig er), men de kommer ikke regelmessig... det kan gå alt ifra 2 min til et kvarter mellom hver modningsrie. Og noen ganger så kommer de sigende som et ubehag høyt i bekkenet, før det blir litt vondere og synker ned i lårene og ender som en slags mensmurring. Så tror jeg liksom at "rien" er borte, men så kjenner jeg et lite tak igjen før det går flere minutter til neste.


Når jeg tenker etter, kan modningen minne litt om forrige gang da jeg ble igangsatt, men samtidig er jeg så usikker siden de sier at kynnere kan begynne flere uker før fødsel... Er jo tross alt enda 3 uker til termin, og ting går jo av seg selv nå... Men overlegen min sa jo at jeg var begynt å modnes, og samme dag begynte takene noen timer etter hun strippa meg. Morgenen etter var slimproppen gått...


Men uansett så er det aller mest slitsomme oppi ventingen og usikkerheten jeg føler, nettopp fødselstraumene... jeg tenker så mye på fødsel og sammenligner med den forrige at jeg blir gal... mister matlysten... har bare lyst til å være innlagt for avlastning, kanskje det er lettere å få spist når jeg er innlagt også.. Dessuten vil jeg føle en mye større trygghet av å ha jordmødre rundt meg som jeg kan spørre hvis det er noe. Føler meg hysterisk hvis jeg driver og ringer hele tiden....


måtte bare slippe ut disse følelsene, de driver meg til vanvidd, og jeg får ikke sove...
håper virkelig det skjer noe snart... Altså i løpet av helgen, helst. Har også lite lyst til å bli igangsatt denne gangen, da det er en smule traumatisk siden jeg ble igangsatt pga. dødt foster sist, så vil helst ha en naturlig fødsel... Det var jo snakk om at hvis jeg er "helt på felgen" på mandag, kan jeg kanskje igangsettes allerede da, selv om vi har en konkret avtale om igangsetting på torsdag hvis ingenting har skjedd. Men jeg er jo allerede "helt på felgen"...


Føler også at hvis det plutselig nå skulle bli en styrtfødsel (inn på sykehuset og alt skjer på en gang), vil fødselstraumene mine bare bli større, og jeg vil føle meg mer uttrygg på at jordmødrene har full kontroll... Hvis jeg var innlagt til overvåkning, så ville de jo kontrollere ting jevnlig og se at alt var bra med barnet.... uff ... det jeg mener er at hvis jeg var innlagt, kunne jeg sikkert vente i noen dager på at noe skulle skje, uten å bli helt gal... Nå føler jeg meg så utrygg.