Vil først og fremst si tusen takk for alle fine kommentarer og lykkeønskninger, både her og på facebook :) Kopierer nå inn mitt siste innlegg fra gravidtråden min på Englesiden:
Skulle vel på en måte ønske at det var hun samme som sjekket meg i går som var der i dag, for hun kunne lettere sagt noe om utviklingen/modningen, tror jeg.. men men
Har fortsatt rier som kan komme jevnlig, men virker som de stopper periodevis. Høres jo ut som kynnere siden de stopper, men de sier at kynnere kun kommer når du ligger og blir borte når du går, mens riene kan gjøre ekstra vondt når du står oppreist!? Så må jo være rier da...? Burde jo egentlig ikke være usikker...
Kjente jeg ville gråte når de ikke ville legge meg inn enda... men jeg sitter fortsatt med følelsen av at jeg skal være ferdig innen helga er over?? er det ønsketenkning? huff, har liksom ikke helt lyst på en styrtfødsel heller der vi må haste avgårde, hadde lyst til å ligge innlagt litt før jeg kom ordentlig i gang, for psyken sin del.... blir så rastløs av å gå hjemme! Har litt lyst til å bare ligge innlagt og vente og få omsorg, for da føles det i hvert fall som om noe virkelig skjer... uff, nå da jeg må vente enda lenger, så melder engstelsen seg igjen for at vi skal komme tilbake til sykehuset med et dødt barn i magen, selv om jordmødrene sier han har det kjempefint der inne...
Føler meg nesten litt som en førstegangsfødende forresten, mtp. hvordan min forrige fødsel var... jeg ble jo innlagt sammen med barnefaren og igangsatt i uke 36 fordi jeg hadde et dødt foster i magen... nå har jeg et levende barn i magen, og må derfor gå hjemme til noe "dramatisk" skjer, jeg har ingen garanti for at det skal skje de nærmeste dagene siden det nå går av seg selv... og barnefaren blir kanskje ikke innlagt sammen med meg en gang når den tid kommer... føler jeg trenger han der med meg hele tiden... Trenger noen å være fortrolig med og gråte på skulderen til ved behov, både før og etter fødsel..
Også har jeg vel sittet med et bilde i hodet av at de ville legge meg inn umiddelbart når jeg begynte å få rier, spesielt med tanke på det som skjedde sist... men jeg må visst vente..
I dag, kl. 12.38
Han har nok ikke kommet enda, han ser ut til å ta seg god tid likevel. Slimproppen gikk i morges da, så var inne til en sjekk, men de ville ikke legge meg inn enda, for hun kunne ikke si om det ville starte nå eller om noen dager. på den ene siden sier de at det går fortere for flergangsfødende, på den andre siden sa denne jordmora at det at livmorhalsen var litt kortere ikke nødvendigvis betydde at noe var på gang siden jeg var andregangsfødende?! *forvirra* hadde uansett ikke åpning enda så...Skulle vel på en måte ønske at det var hun samme som sjekket meg i går som var der i dag, for hun kunne lettere sagt noe om utviklingen/modningen, tror jeg.. men men
Har fortsatt rier som kan komme jevnlig, men virker som de stopper periodevis. Høres jo ut som kynnere siden de stopper, men de sier at kynnere kun kommer når du ligger og blir borte når du går, mens riene kan gjøre ekstra vondt når du står oppreist!? Så må jo være rier da...? Burde jo egentlig ikke være usikker...
Kjente jeg ville gråte når de ikke ville legge meg inn enda... men jeg sitter fortsatt med følelsen av at jeg skal være ferdig innen helga er over?? er det ønsketenkning? huff, har liksom ikke helt lyst på en styrtfødsel heller der vi må haste avgårde, hadde lyst til å ligge innlagt litt før jeg kom ordentlig i gang, for psyken sin del.... blir så rastløs av å gå hjemme! Har litt lyst til å bare ligge innlagt og vente og få omsorg, for da føles det i hvert fall som om noe virkelig skjer... uff, nå da jeg må vente enda lenger, så melder engstelsen seg igjen for at vi skal komme tilbake til sykehuset med et dødt barn i magen, selv om jordmødrene sier han har det kjempefint der inne...
Føler meg nesten litt som en førstegangsfødende forresten, mtp. hvordan min forrige fødsel var... jeg ble jo innlagt sammen med barnefaren og igangsatt i uke 36 fordi jeg hadde et dødt foster i magen... nå har jeg et levende barn i magen, og må derfor gå hjemme til noe "dramatisk" skjer, jeg har ingen garanti for at det skal skje de nærmeste dagene siden det nå går av seg selv... og barnefaren blir kanskje ikke innlagt sammen med meg en gang når den tid kommer... føler jeg trenger han der med meg hele tiden... Trenger noen å være fortrolig med og gråte på skulderen til ved behov, både før og etter fødsel..
Også har jeg vel sittet med et bilde i hodet av at de ville legge meg inn umiddelbart når jeg begynte å få rier, spesielt med tanke på det som skjedde sist... men jeg må visst vente..
Hei!
SvarSlettVille bare fortelle deg at du har fått feil informasjon i forhold til rier og kynnere. Begge deler blir kraftigere når du står eller går, men kynnere roer seg hvis du legger deg ned og hviler. Det gjør ikke rier. Masse lykke til med fødsel!
Hmm, merkelig for jeg har en bok her skrevet av jordmødre og leger, som deles ut på alle jordmødre-kontor... Virker som det er veldig delte meninger om kynnere og rier rundt omkring, så jeg blir jo helt surrete! Men tusen takk :)
Slett